Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev

Her skal vi legge inn nye reisebrev om turen vår.

Reisebrev 6 - 2009

Reisebrev 2009Posted by Marit Oksholen 16 Apr, 2009 19:06

Reisebrev 6 – 2009

Vi hadde en flott seilas fra Antigua til Guadeloupe. Vi ankret utenfor en liten fiskerlandsby, helt på nordsiden. Guadeloupe er fransk og hadde nettopp avsluttet en streik som hadde vart over to måneder, så det var lite fristende å utdype besøket vårt noe videre. Misfornøyde innbyggere og lite i butikkhyllene og noen antydet rasistiske tendenser.

Vi seilte derfor neste dag til en liten øygruppe , Les Saintes. For første gang siden vi ankom Karibien, var det tåke og absolutt ingen vind den morgenen. Nesten utrolig. Vinden kom heldigvis ganske raskt og vi hadde en perfekt seilas de tre timene til øygruppen.

Der badet vi og grillet, sammen med en familie fra Australia. Vi hadde en del regn, men heldigvis tørker det opp fortere enn svint. Vi forflyttet oss nærmere landsbyen, da det var mye rulling og strøm i den bukta vi lå. En pittoresk liten by, der vi ”sjekket inn” med de samme eventyrlige opplevelser som det alltid er. Men vi er gjester i deres land, så det er bare å ”kule ned”….

Neste øy langs ruta vår, var Dominica. Veldig fattig og noen hadde også anbefalt at vi ikke skulle dra dit. Men øya er grønn og frodig- mye regnskog og frukter og vi hadde lest at den er vakker.

Hadde kjempevind og logget over 9 knop på det beste. Vi valgte byen Roseau og ankret litt syd for den. Ja, det er fattigdom overalt, men smilende mennesker, selv om undertegnede ikke alltid er like sikker på disse mørkhudede (nesten helt svarte), rastaflettede og mer eller mindre tannløse ”mennene”- og forresten også en del av ”damene”.

Vi leide bil på Dominica og det var en opplevelse for seg selv. En endeløs humping, men vi fikk da se nok av regnskog. Kjørte oss litt ”bort” av og til (skilt finnes ikke!) og en gang havnet vi i en liten ”landsby”, så ussel og trang, full av rønner til hus. Mennene stod rundt alle hjørner med sine tannløse smil, unger, høns og geiter og ikke minst hunder i overflod. Men de hjalp oss villig med å forklare veien tilbake til hovedveien og vi fikk vel se det mest virkelige av Dominica. Vi var ganske utslitt den kvelden; det tar nemlig på å se så mye elendighet.

Farvel Roseau og Dominica. Strålende sol og blå himmel, der vi seilte av gårde på vei til Martinique og St. Pierre. En ”styggfin” liten landsby og vi ankret rett utenfor. Der møtte vi igjen ”Leikaren” fra Stavanger med Helge og Turid om bord. Far klippet seg og meg og vi stupte i havet, som holdt over 26gr. og var fløyelsbløtt, turkis og klart!!

Vi leide bil sammen med et dansk/amerikansk ektepar og hadde en herlig dag rundt øya. Først kjørte vi opp til fjellet/vulkanen Mont Pele, som på bare noen få minutter utryddet 30.000 mennesker, da den hadde utbrudd i 1902. En flodbølge av ild og svovel. St. Pierre var før dette kalt Antillenes ”Paris” og hadde mange av fasilitetene som Paris hadde, men byen kom aldri tilbake til den standarden igjen.

Ellers er Martinique besøkt av mange turister og bærer litt preg av det, både på godt og vondt. Ikke så mye fattigdom her og tydeligvis mer arbeid å få.

Vi ankrer opp lenger sør på øya, et stykke sør for hovedstaden Fort de France. Besøkte hovedstaden først, selvfølgelig og den var for så vidt grei. Liker oss best utenfor byene, der vi kan hoppe i havet når temperaturen stiger. Og den hadde de siste dagene steget til over 30 gr.

Men vi koste oss på Martinique. Var en del sammen med Stig og Gail (den dansk/amerikanske ekteparet)med båten ”Honah-Lee” og vi møtte dem også igjen på St Lucia, som var vårt neste stoppested.

Vi startet faktisk kl 08.20 (ny pers!!!)med frisk vind og grov sjø. Måtte redusere seil og hadde delvis kryss, og fruen var ikke helt fornøyd. Vinden langs disse øyene er også veldig ustabil, med en del fallvinder, der fjellene er høye.

Det tok oss 6 t. å komme til St. Lucia og Rodney Bay, der vi nå ligger. Rodney Bay er jo kjent for det stedet alle ARC-båtene kommer til, etter endt seilas over Atlanteren, så vi bare måtte innom der.

Vi tok oss til og med den luksusen å ligge inne i marinaen i tre dager, der vi gasset oss i fersk vann og elektrisitet fra land.

Der leide vi bil sammen med Stig og Gail og hadde oss en rundtur rundt øya. Mye regnskog her også og veldig grønt. De to tvillingfjellene- Petit Piton og Grand Piton var et flott skue, men hotellfasilitetene i det området, Jalousie Hilton Resort, passet IKKE vår lommebok.

Det er varmt her. I skrivende stund er det 33gr, men sist tirsdag hadde vi rekorden med 37gr i lufta og 26,9gr i vannet. Da er det deilig å ligge på svai, som vi gjør nå. Det var nok med tre dager inne på land.

Vi har det fortsatt herlig. Ikke blir vi sjøsyke og ikke solbrente. Faktor 30 er bankers! Men vi skulle gjerne hatt bedre nett. De siste ukene har vi knapt nok hatt noe i det hele tatt. Og det blir trolig ikke bedre lenger syd.

Neste øy er St Vincent, men først skal vi seile til sørspissen av St Lucia og ha et par dager der.

Livet er bare godt.

  • Comments(1)//blogg.sy-hebe.com/#post29