Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev

Her skal vi legge inn nye reisebrev om turen vår.

Bilder fra Karibien

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 14 Dec, 2009 16:51
Hebe med den nye targaen!

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post41

Reisebrev 6-2008

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 18 Dec, 2008 21:56

Reisebrev 6- 2008

Her i Mogan lever vi fortsatt ”det gode liv”- og trives bare bedre og bedre.

Livet går sin gang, med litt ”arbeid”, dvs vask og stell av mannskap, båt og klær. Ellers er ikke gjøremålene av nevneverdig karakter, men dagene går fort, uansett.

Litt trim av og til og de sprekeste går Zik-zakken både titt og ofte, mens noen tar det litt mer rolig.Undertegnede er blitt flink til å delta på morgentrimmen, som starter kl 09.00(aldeles for tidlig for meg), men det går da bra, så sant jeg får min morgente på senga før jeg står opp.

Vi har også denne høsten hatt besøk av mange, både venner og familie. Alltid like trivelig.

Anne Elisabeth og Bjarne var 14 dager i Mogan og fant fort tonen med våre venner. Her er de samlet i Hebe til fiskemiddag; saltfiskgryte med bacon og løk.

Blog Image

Bjarne, Anne Elisabeth, May, Ernst og Per Arne

Blog Image Boknafisk med tilbehør- ombord i Mayflower. Gjett om det smakte?

Blog Image

Gode kompiser; Per Arne og John

Blog Image

Vår nye Hebe ble behørlig døpt. Her er Ernst og Bjarne

Blog Image

Kapteinen døper også anker og ankerkjetting- i rustfritt stål

Blog Image

Anne Elisabeth og Kirsti på tapas lunch ombord i Hebe

Blog Image

Birger og Svanhild. De kom både med lutefisk og boknafisk av høyeste kvalitet- flybåren fra Hammerfest. Gjett om det ble fest??!!

Blog Image

Smilende badegjester; Merethe, Erna, Rune og Bjørn

Blog Image

Og så "tantene" da... gjettt om vi hadde flotte 14 dager ombord.

Blog Image

Herlige kvelder sammen med "ungdommen"

Blog Image

De 4 store kokker; Ernst, John, Kristian og Per Arne. På menyen står lutefisk med tilbehør, god gammeldags melkesuppe.

Blog Image

Tre av gjestene på lutefisklaget: May, Eva og Kirsti

Blog Image

Hilsen Marit og John

  • Comments(1)//blogg.sy-hebe.com/#post20

Reisebrev 5-2008

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 04 Oct, 2008 18:30

Reisebrev 5-2008

Vi er kommet til 15.september og arbeid venter… Vil ikke fortelle hvor mange kasser vi hadde lagret i Peniche. Flyttelasset tok nemlig nesten knekken på oss, selv om Joao Migue fra fabrikken Gelpinhos hjalp oss med fraktingen,noe som gjorde alt mye lettere. En kjempekar. Vi hadde fått lagret våre eiendeler på fiskefabrikken Gelpinhos i Peniche, delvis eid av Arne Bjørge som er en venn av Christin og Johan. Alltid godt å ha gode forbindelser og de var helt topp.

Vi ser stadig vekk på U-gribben, det amerikanske værkartystemet vi bruker og som vi hittil har vært veldig fornøyd med.

Tirsdag den 16. tar vi bestemmelsen. Vi starter overfarten til Madeira, eller rettere sagt Porto Santo, som er en liten øy rett nord-øst for Madeira.

Det er lite vind og den lille som er, har vi rett i baugen. What’s new??

Det går ikke fort og vi må krysse for å nyttiggjøre seilene. Uansett har vi ikke diesel nok til en overfart på over 500 nm. Været er ustabilt og til og med litt regn. Temperaturen ligger vel litt over 20gr om dagen og det er betydelig mildere om natten nå enn i Frankrike og Nord-Spania. Torsdag hadde vi faktisk ”sydentemperaturer” og holdt oss fast og ”slikket” sol.

På fredagen snur vinden, til sydvest, en vindretning som overhodet ikke var nevnt på U-gribben. Uff og uff. Den aser seg fort opp til en kuling og vi har den så absolutt rett i baugen. Og ”humpete” blir det og veldig ubehagelig. Været er ellers strålende, med sol fra skyfri himmel. Men bølgene går høye og er uregjerlige, så både vest og sikkerhetssele er på hele døgnet.

Denne vinden, denne vinden, som aldri vil gå i vår retning. Den holdt seg i alle fall resten av overfarten og gjorde til at de 503 milene ble til 604 nm da vi endelig kunne legge til i Porto Santo, sent lørdag kveld.

Og det var deilig! Nok en lang overfart var over. Nybåten holdt mål, selv om den knirket og dunket mye mer enn Feelingen. Men U-gribben holdt ikke mål denne gangen.

Vi hadde fine dager i Porto Santo. Fikk lauget oss i det herlige blå/grønne vannet og slappet litt av, slik at vi fikk ta oss igjen. Kari slo til som kunstner og malte på muren i marinaen. Den er full av båtnavn av alle mulige nasjonaliteter. HEBE og det norske flagget, sammen med tidspunkt og mannskapsnavn ble behørlig festet til muren. Hebe har jo besøkt Porto Santo hele 3 ganger, så det var på tide å få det ”dokumentert”.

Men Kari og Birger sin ferie varte ikke evig, selv om de hadde 4 uker. Tiden bare flyr når du har det godt sammen, og det hadde vi.

Det hadde blåst friskt på Porto Santo de dagene vi var der, men endelig på tirsdag 23/9. var det vindstille. Ikke akkurat ideelt for en seilbåt, men denne gangen syntes i alle fall jeg at det var ok.

Vi badet; hang etter badestien, svømte rundt båten og virkelig koste oss i det deilige vannet. Atlanteren på sitt beste. Vi hadde en behagelig tur, med sol og kjempevarme.

På Madeira fortsatte det ustabile været. Rett som solen skinte, kom en regnskur. Det var varmt, men ikke helt topp. Den dagen vi leide bil, fikk vi oppleve et tordenvær som vi ikke hadde opplevd før.

Vi besøkte Camara do Lobos, en liten fiskerlandsby utenfor Funchal og der måtte vi bare stoppe bilen og vente til jordmassene og vannet på veiene avtok. Og det lynte og tordnet, så vi var glade da vi kom oss velberget tilbake til marinaen i Quinto do Lorde.

Dagene gikk fort og snart reiste Kari og Birger. Trist, men vi hadde da hatt mange opplevelser sammen, selv om været kunne vært mye bedre og vindene mye svakere.

Det ble dager med klesvask, litt avslapping i det fortsatt ustabile været. Vi ble kjent med et par fra Sortland (møtte de første gangen på Porto Santo); ”Tekla” med May og Ernst om bord. De hadde møtt et svensk par fra båten ”Seaquest”, Helen og Bosse, som de hadde seilt sammen med en god stund. Det er kjempehyggelig folk og vi har alle tre båtene nå seilt fra Madeira til Mogan.

Det var en herlig seilas. Sol og varme, nordøstlig vind og ett eneste slag fra Quinto do Lode til Gran Canari, Mogan. Riktignok MYE rulling. Men det har blåst mye i det siste og noe av rullingen skyltes vel gammel sjø. Likevel, vi fikk da endelig en velfortjent god seilas på siste etappe før vi kom ”heim” til Mogan.

Herlig å være tilbake her. Vi fikk ikke vasket saltet av båten før venner dukket opp, men vi klarte da å holde avtalen om middag med May, Ernst, Helen og Bosse på Patio Canario. Vi måtte jo sette et lite ”punktum” etter en slik flott seilas sammen.

Nå blir det gode dager her i Mogan. I kveld kommer Anne Elisabeth og Bjarne. De har leid seg leilighet på Marina Bar, et steinkast fra hvor vi ligger. Vi håper på hyggelige dager sammen.

Og været i Mogan? KJEMPEBRA!

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post19

Reisebrev 4- 2008

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 14 Sep, 2008 11:42

Reisebrev 4 – 2008

Værmeldingene er ikke på vår side. Det er kuling og storm i Biscaya og slike utsikter legger vi ikke ut på.

Det blir å styre litt i båten. Både Birger og John er tydeligvis bedre båtbyggere enn noen og det blir en kile her og en vinkel der- til forstrekninger m.m.

Det er et stort område som skal inspiseres. Mange koblinger og ledninger, rom som skal fylles og mye nytt å bli kjent med. I så måte trenger vi dagene her, men vi er ivrig på å komme oss sydover, til varmere klima og sommerlig vær. Her i Les Sables er været ustadig, med regn og heller lite sol innimellom. Kjølig- tja…det ligger omkring 20 gr.

Det vi nå håper på er at det skal bli sjøvær omkring helga, dvs. 7. September… Værmeldingen lover det, i alle fall.

Tja…. Søndag den 7.september kom- og vi tar en sjefsavgjørelse om å sette av gårde, selv om vinden ylte og regnet haglet ned siste natt.

Værutsiktene er i alle fall bedre og vi stamper ut av innløpet til Les Sablers d’Olonne. Minst 1 time med ”stampesjø” og slingring. Men sjøsyketablettene hjalp oss gjennom de første par timeme og etter hvert kom vi da over i litt roligere sjø.

Vi hadde 360 nm foran oss, fra Les Sables til La Corona i Spania og overfarten gikk veldig bra, trass i grov sjø fra uværet som var uka før. Det var lite vind og den vi hadde var rett i mot, men vi fikk da seile (uten motorhjelp) i 4,5 t av de 57 t. turen tok. Imidlertid var det godt å ha seil oppe for å støtte i den rotete sjøen.

Tirsdag den 9.september;

Endelig er vi i La Corona- byen med glassfasade og Maria Pita som frontfigur (i alle fall i mine øyne).

En fin by, men vi hadde liten tid til å utforske den denne gangen. Kari og Birger er med ”på lånt tid” og dagene går altfor fort. Men vi har en herlig kveld om bord vår nye Hebe; været er deilig og varmt og ankerdrammen blir inntatt på ”akterdekk”.

De neste to dagene blir transportetapper, da vi ser av værmeldingen at det er mer sol og varme lenger sør. Anyway, vi kan ikke gjøre noe med været (da hadde vi i alle fall flatet ut bølgene!!!), og vi stamper i grov sjø og mye slingring sørvest og sørover. Første stopp er Camarinas og vi inntar en herlig middag om bord, med både vin og en liten nigthcup og en god natts søvn- for alle. ebeHH

I dag, onsdag den 11.september, har vi hatt nok en dag i ”himlande” stor sjø!! 4 til 5 m høye bølger og gjett om det gikk unna, når vi endelig fikk vinden bak. GPS’n viste på det meste 15 knop, men gjennomsnittsfarten ble tilslutt 7 knop. Vi hadde nok med å holde oss fast, men sola skinte og motet og humøret var på topp, så etter 6 timer ankom vi Portosin, en meget hyggelig marina. Vi hadde kokt spekekjøtt knok og kjøtt- panna stod stødig nede i vasken under hele seilasen. Så etter tradisjonell ankerdram, spiste vi god gammeldags ”storm”suppe. The Chef: Birger Mads.

I morgen seiler vi videre sørover- til Portugal- tror vi… Fortsatt grov sjø, men vinden er nordlig og vi må bare utnytte den.

Fredag den 12. september kom tidlig, synes jeg, for kl 06.00 ble mannskapet vekket og kl 07.00 bar det av gårde ut i Atlanteren.

Huttemeitu for en seilas. Sjøen var enda grovere enn i går- (trodde ikke det gikk an), men med vinden akterut, gikk det da fort, om ikke annet.

Det ble 30 timer i havet og ingen led noen nød, selv om natten var veldig kald og nordavinden likedan.

Så lørdag ettermiddag/kveld var det deilig å gå i land i Nazare og ha oss en bedre middag, mens nordavinden hylte også her inne på havna.

Søndag våknet vi med tjukk tåke og vi sitter nå og venter på at den skal lette, før vi seiler til Peniche, der vi har resten av flyttelasset vårt lagret.

Så bærer det til Madeira, eller rettere sagt, først til Porto Santo, den lille øya rett øst for Madeira. Så blir det en liten uke med sigthseeing, bading og hygge, før Kari og Birger må reise hjem og vi seiler videre, via Tenerife, til vårt vinteropplag og "hjem" - Mogan på Gran Canari.

  • Comments(2)//blogg.sy-hebe.com/#post18

Reisebrev 3 - 2208

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 02 Sep, 2008 13:05

Reisebrev 3 -2008

Etter en liten måned i Lisboa, med bl.a. overlevering av den ”gamle” båten, dro vi ”hjem” til Norge. Der hadde vi fine dager, bl.a. i Nord-Norge- Hamarøya, på Jøa i bryllup og ikke minst i Polljen og nok et bryllup på Nordfjoreid.Dagene gikk så altfor fort, men vi var også veldig spente på å komme ned til Frankrike, der nybåten lå og ventet....

22.august 2008

Etter en lang dags ferd kommer vi endelig til Les Sables d’Olonne – fredag kl 18.00.Ikke helt enkelt å dra på all den bagasjen- 69 kg, men vi fant båten og kom oss om bord. Veldig spente og glade for endelig å ta i bruk vårt nye hjem.

Været var litt skiftende- sol og litt regn, men en deilig temperatur.

Alle tingene våre var allerede stablet i forcabinen (av SAS folkene) og det var ikke lite. Visste ikke helt hvor vi skulle begynne, derfor satte vi oss rett ned og nøt en akevitt. Etter litt fant vi frem det alle nødvendigste, men klarte selvfølgelig å bli for sen til butikken. Den var stengt, men vi ”hadde da turen”.

Da ble det å spise ute. Gasset oss med blåskjell, så kvelden ble reddet.

Vi hadde funnet frem sengklær, så nå var det å prøve å sove i den nye sengen, som så helt herlig ut. Og vi sov som uskyldige barn!

23.august 2008

Skulle egentlig starte med shopping, da kjøleskapet var tomt. Likevel ble det da litt kikking, utforsking og opp pakking før vi kom oss av gårde.

Det ble sen frokost, ca. 11.30, men da smakte det ekstra godt. Shoppingbagen (velsigne den) var stappfull og et par tre fulle nett kom i hus/båt. Så mye deilig å få kjøpt her!! Må bare prøve å begrense oss.

Deilig vær. Sol og godværsskyer og fin temperatur.

Hele dagen gikk med til utpakking, utforsking og tiden gikk fort. Spiste middag kl 21.30 og så slappet vi av etter en god arbeidsdag. Alle kassene ble tomme. Nok en god natts søvn i den herlige senga.

24.august 2008

Like sen frokost i dag. Senga er bare SÅ herlig. Været er grått og det regner og yrer.

Henger opp bilder og koser oss inne. Far lager lunch og vi ser på avslutnings seremonien fra Bejing. Fantastisk. Jeg er ikke ut for døra” i dag, mens John tar seg en tur til nabobåten, en Sun Odyssey 39’. Jeg lager middag og leser. Ser James Bond film med fransk tekst og har oss en liten whisky før vi køyer.

25.august 2008

Etter frokost og litt ”dill” kommer vi oss av gårde til butikkene, men klokken er nesten 13.00, og det er siesta. Så vi går til super’n og klarer å fylle trilla + 3 fulle nett.

Senere på dagen monterer far drikkevannsfilter/kran. Vi er glade for å slippe å dra på dette tunge drikkevannet. Nå er vi sjølhjulpne.

Dagene går med til å studere vårt nye hjem, prøve å finne rett plass til de forskjellige tingene våre.

Vi er kommet til den 29. aug. og Kari og Birger er kommet i ”hus”. Som vi har gledet oss og nå skal vi være sammen i 4 uker.

Planen var å komme oss i seilinga sørover, men først måtte vi prøveseile og ellers teste litt utstyr og båt, før vi legger over Biscaya. Været her i Les Sables d’Olonne er nydelig og varmt en dag og den neste litt skyet og grått.

Men det som er verre enn noe annet, er at værutsiktene, hva vind angår, ikke harmonerer med våre planer om å krysse over til la Corona i Spania. Altfor mye vind og sørvest!! Og det er jo sørvest vi skal, altså midt i baugen. Blir ikke aktuelt!! Jeg har kryssingen fra Madeira til Lisboa i friskt minne og er ikke lysten på noe hardseiling med ny og ukjent båt. Dessuten lovte jeg meg selv da, etter snart 4 døgn med kuling og storm over halvparten av de 4 døgnene, at det skal bli lenge til neste overfart med bare kryss. Men det er visstnok med seilere som med fødende kvinner; det er hardt når det står på, men så glemmer de det til neste gang…..

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post17

Reisebrev 2 - 2008

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 10 Jun, 2008 10:34

HEBE- mai/juni 2008-06-08

Vi ble værende i Las Palmas noen dager. Alltid noen ærender i byen, men seilmakeren ”vår”, Velas Linton, var syk og vi fikk ikke gjort noe med det. Men været var fint. Lettskyet og varmt og en deilig bris. Vanligvis blåser det kald ”nordavind” fra alle kanter i Las Palmas.

Det var godt å være bare oss to igjen og vi nøt bylivets gleder.

Opp ”midt på natta” iflg. undertegnede, dvs kl 05.00, for å seile til Fuerteventura. Vi var kommet til onsdag den 7. mai og det var på tide å komme seg på havet igjen. Startet med fin vind, men mye svell og reduserte seil. En herlig seilas helt opp til enden av øya, Morro Jable. Vinden ble litt uastabil og strømmen fosset rundt oss på sydspissen, så vi hjalp til med litt motor. Det ble stridt nok på østsiden, men motstrøm og motvind, så vi bestemte oss for å ankre i en bukt nær opp til landsbyen Morro Jable. Vår første natt for anker, men vi sov som spedbarn, da dagen hadde vært lang og med mye sol og vind. Herlig!

Det blåser mye rundt de Kanariske øyene, det skal være visst. Dagen etter satte vi fokka og startet motor, men snart viste det seg at det kun var rå motorkraft som kunne gi oss fremdrift. Men sola skinte og været var varmt og godt, så med faktor 50 på de mest lysskye kroppsdelene, kunne vi lufte rumpen, noe som virkelig er befriende. Da motvinden ikke ville gi seg, men i stedet forsterket seg til opp i sterk kuling, gikk vi inn til en annen havn på Fuerteventura, nemlig Puerto del Castillo (på land kart: Caleta de Fuste.)

Vi fant ut at denne øya slett ikke var så verst, så vi slo oss til der et par dager (mens vinden hylte!!). Vi leide bil for og utforske den 1752 km2 store og karrige øya, som er den nest største av de Kanariske øyene. Den har noen av de fineste sandstrendene på hele øygruppen og har bare ca. 50 000 innbyggere. Vi syntes faktisk at landskapet var fascinerende, med ”bølgende” fjell og daler, mange forskjellige grønn og brunegule farger, ispedt noen små landsbyer, der det fantes noen få kulturskatter. Den eldste byen heter Antugua og var verdt et besøk. Videre kjørte vi gjennom Valle de Ortega, med koselige småbyer og nedover/oppover (fordi det er fjell og daler i det uendelige) og så ”jordbruksområdet”, som var kalt Florida. Så veldig fruktigt var det nok ikke, men vi så geiter i hundrevis- og 1 sau- , som beitet på steingrunn (i alle fall syntes vi det så ut som bare stein).Det var ellers lite lava å se ( i motsetning til Lanzarote) og landskapet var beroligende og godt for øye.

Den andre dagen på biltur kjørte vi sørover, mot Morro Jable, hvor vi hadde ankret og på den turen var det ikke mye å se, nesten bare ørkenlandskap.

Uansett, Fuerteventura må vel sies å være mest en turistmaskin, der hovednæringen uten tvil er turisme.

Neste mål var Lanzarote og vi har vært der et par ganger før. Og det blåste ”katter og skinn”, så vi startet tidlig, da vinden kanskje er litt spakere da..?? Det ble motor med vinden midt i mot og etter vel 5 timer var vi godt innenfor moloen i Rubicon og Playa Blanca.

Er det aldri stille her, tro ? Vinden hylte i mast og rigg og undertegnede var ikke særlig motivert til de ca 280 nm over havet til Madeira og Funchal. Men der skal Øystein komme den 14.mai og vi har lovet å være der.

Gribben (værstasjonen vår) sa nord til nordøst og det skal da gå rimelig bra, iflg kapteinen. Men fra vi startet ut fra Rubicon den 12.mai kl 06.00 og til vi ankom Funchal 55 t senere, var det ingen nordøst, men snarere nordvest. Så det ble skarp kryss. Og jeg er dritt lei av kryss. Dermed er det sagt. Men, men, vi hadde en fin overfart….

Godt å se Øystein igjen og vi leide bil og utforsket øya, en gang igjen. Og Madeira er jo bare et eventyr på denne tiden av året. Så frodig og grønn, så full av blomster med de herligste farger du kan tenke deg. Men på toppen 1650 moh var det kjølig, helt nede i 7-9 gr og tåke. Vi koste oss i hovedstaden Funchal. En kveld hørte vi på en fantastisk Fado sangerinne, Mariza , på et torg fullt av syngende og hyggelige portugisere. 17.mai seilte vi til Porto Santo. Hadde 17.mai duken på til frokost, men ellers hadde ikke denne frokosten samme standard som den vi hadde i fjor på 17.mai- i Marokko. Vi måtte vente med champagnen til etter seilasen, da det er alkoholforbud her om bord når vi seiler. Kapteinens ordre!! Men senere på kvelden vanket det både champagne, rømmegrøt og akevitt.

Vi fikk heldigvis seile de 40 nm til Porto Santo. En vidunderlig øy, helt etter mitt hjerte. Liten, ikke så veldig turistpreget og med en deilig, lang og kritthvit badestrand, med turkisblått hav.

Vi leide bil også på Porto Santo og hadde en fin tur rundt øya. Fantastisk utsikt, men ikke så grønn som Madeira. Nydelige små hus, som alle så ut til å være nye, i alle fall var det velstelt rund omkring.

Været er deilig. Varmt og godt.

19.mai var det bare å forberede seg på ”heimvei”, nemlig til Quinta do Lorde på den østligste spissen av Madeira. Men hva var det vi så- regn?? Ikke mange dråpene og de tørket nesten før de nådde ned til oss. Og selvfølgelig hadde vinden snudd så vi også fikk en kryss tilbake. Riktignok ganske rom kryss, men likevel. Mor la seg i salongen og sov i protest! Sola kom fram og alt ble ”så meget bedre”…

Marinabesetningen i Quinta do Lorde er bare enestående. De står og tar imot, med brede smil og er vennligheten selv. På havnekontoret er det likedan. Kjempehyggelig damer, Catia især. Hun er et unikum og marinaen anbefales på det sterkeste for alle sjøfarere!.

Øystein må heim til jobb og dagliglivet, mens vi reiste på ferie til Bulgaria. Vi hadde deilige dager sammen med Alex og Morvern der. Veldig varmt og mye turisme!!!

Vel tilbake til Quinta do Lorde, ventet et annet oppdrag. Vi hadde hatt Hebe ute for salg og mens vi var i Bulgaria, ringte en kar som var interessert i båten og kjøpte den.

Kapteinen og undertegnede skal seile den over til fastlandet nå denne uken (11. eller 12. Juni), nærmere bestem Lisboa . Der får vi travle dager med pakking og "utflytting."

En ny Hebe skal snart være på plass, håper vi da. Den skal være litt større, da vi fortsatt liker oss veldig godt som ”båtflyktninger” og har lyst på mere boplass.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post16

Reisebrev 1 - 2008

Reisebrev 2008Posted by Marit Oksholen 23 May, 2008 08:49

Reisebrev 1/2008

Det er vel for sent å hilse Godt Nyttår nå, men fra min skrivende hånd, er dette første hilsen i året 2008. Slik er det å være pensjonist- en får ikke tid til alt.

Vi er fortsatt i Mogan. Vi kom hit den 7.januar, etter en fantastisk jule- og nyttårsfeiring sammen med familie og venner.

Det var deilig å komme tilbake; til herlig sommervær og mange venner. Båten hadde ikke tatt skade mens vi var vekke. Det var bare å sette i gang med å spyle den ren.

Hjemkomsten ble feiret med klippfisk sammen med venner om bord i Hebe og det er alltid en suksess. Carol ankom litt utpå kvelden, da hun var sikker på at alt var oppspist, for hun liker ikke fisk!

Ellers var det selvfølgelig på tide at mor startet med morgentrim, sammen med ” pingvinene” Det er nemlig det gruppen heter og trimmen består i en slags yoga lignende linjegymnastikk. Veldig godt for hele kroppen, men den starter kl 09.00 og mor er ikke alltid like hipp på å stå opp så tidlig!! Og en morgen var det bare +14,6. Grøss og gru! Men gulroten er at frokosten er ferdig når jeg er tilbake litt før kl 10.00 og da er også graderstokken kommet langt over +20 og det er så vidunderlig å spise frokost ute i det fri.

Den 16.januar dro vi til London. Der feiret Johan Nor-Seafoods sitt 10-årsjubileum (med brask og bram!!!) og der var det også båtmesse.

Ubeskrivelige dager. Finner ikke rosende nok ord om de opplevelsene vi hadde sammen. Og båtmessa var jo også flott, da.. Det endte med at vi fløy via Düsseldorf og hadde et par, tre dager der, før vi dro heim til Mogan. Var vi på tur, så var vi på tur. Båtmesse der også, selvfølgelig. Den var mye større og flottere enn den i London. Og vi hadde det kjempefint. Jeg var egentlig mettet av båtmesser, så den ene dagen i Düsseldorf tok jeg en tur i ”gamlebyen”. Skikkelig koselig og fin bydel.

Det er mye nordmenn i området her og mange stikker nedom for en prat, da de ser det norske flagget. Per Arne (Mayflower) hadde mange venner her i januar og vi gikk ut sammen og dermed skaffet vi oss nye venner. Disse menneske ”nordfra” er bare helt fantastiske. Glade, vennlige og morsomme. Og etter en 14 dagers tid kom Kirsti (Mayflower) nedover og vi feiret det med klippfisk, bacon, grønnerterstuing og kokte poteter. Monica og Kristian var her også, og som Monica uttrykte det; ”Dette var en høydare” (hun er svensk).. Det vanket da også litt øl og akevitt til……Så klippfisken vi fikk av Johan blir veldig ofte omtalt med store og rosende adjektiver. Så tusen takk, igjen Johan!

Det lir mot februar og vi ventet Alex og Morvern på besøk. Mor vasket og luftet og kapteinen må også være med på ”loftsryddingen”. De skal være her i nesten 4 uker og gjett om vi gledet oss.

Det var karneval i Las Palmas og det ble sagt her at det er det nest største etter karnevalet i Rio de Janeriro. Så vi dro av gårde, utstyrt for overnatting. Men enten var forventningene for store, eller vi var for trøtte til å vente til midnatt før det skjedde noe særlig; vi ble i alle fall skuffet, selv om det var fantastiske kostymer i opptoget. Men selve byen var lite preget av fest og fjas, så det som hendte var nok mest sent på kvelden og da var vi kommet oss under fellen. Vi er nok ikke 20 lenger, nei….

Ellers var været upåklagelig, men også litt ustabilt. Varmt og godt om dagen, men rett som det er litt skyer og noen dråper. Vi opplevde også et skikkelig regnvær midt i måneden. Aldeles forrykende og det varte faktisk opptil flere timer. Og i regnet er det massevis av brun sand, så det er full aktivitet med spyling etter et slikt nedfall.

Februar måned med Alex og Morvern gikk forrykende fort. Vi prøvde å trimme litt også innimellom slagene og en lørdag gikk Kirsti, John og jeg til den lille idylliske landsbyen Veneguera. Per Arne hadde vond rygg og måtte komme etter med buss, sammen med Alex og Morvern. Det er en lang tur, ca. 5t. og i varmen kan det være nok for ”koffertgåere”. Men pilsen smaker godt etter 5 timers svette, må vite…

Vi hadde også en del sang og musikk denne måneden, da vi hadde gått til innkjøp av gitar. Foreløpig til Alex’s bruk om bord og til de gitarspillende som måtte komme på besøk. John har jo sitt utvalg av munnspill og kordamer/menn stiller villig opp.

En spesiell kveld å nevne, var hos Torill og Bjørn, datteren Mona og mor til Bjørn (en fantastisk flott og koselig dame) . Der var vi vel omkring 11-12 personer; spilte og sang, spiste ”take away” pizza med litt drikke til. Nok en ”høydare”, ville nok Monica ha sagt.

Og slik går no dagan….

Anne, Are og Odd Martin kom på besøk til Mogan, fra Argueneguin. Vi hadde noen koselige dager sammen. Litt bading, men vannet var ikke helt sommervarmt ennå. Deilig, likevel, å få avkjølt seg litt. Så kjekt å møte ”gamle” venner.

Det var ikke mangel på kjentfolk i februar. Ingunn og Åke fra Jøa kom også på besøk og vi fikk da til noen timer sammen med dem også. Samtidlig kom Andrew og Karen, nevøen til Morvern og som nå bor i Inverness. De bodde også i Puerto Rico, som nok er den mest besøkte byen her på sydkysten.

Det går hardt utover ”party-kvoten” med så mye hyggelige venner rundt oss og i tillegg har vi fått noen gode venner i nabobåten ”Tussi” fra Tofte.

Utdrag av dekksdagboka 23/2. sier;

”Det blir en STOR kveld om bord i Hebe. Kristin og Dag kommer over. Det blir musikk og akevitt; Dag med trekkspill, Alex gitar, John munnspill og damene er solister!! Kl 23.00 beordrer fruen i Hebe selskapet ”nedenunder”, da Hans (en tysker i nabolaget) allerede er drittsur. Vi fortsetter en god time til og alle har tilsynelatende fått nok å drikke og vi sier Godnatt til dem som ikke allerede er sovnet (Alex)….”

Opp i alt dette fyller også Morvern 57 år og det går ikke upåaktet hen. Stor champagnefaktor den dagen og herlig grillmiddag på Ben y Ban.

Rett før Alex og Morvern skulle reise heim, fikk John og jeg en kraftig influensalignende virus, med oppkast og diare. Gjett om de to som skulle fly en hel dag var redde for å bli smittet. Hygienen hadde topp prioritet og det gikk heldigvis bra. De kom seg av gårde, litt trist som vanlig, mens John og jeg hadde noen slappe dager, mer eller mindre til sengs.

Vi kjenner et fantastisk par, som bor i Valle Marina (i nærheten av Argueneguin) og som jeg har skrevet om før. Det er Knut og Joyce Skjong og de er til sammen 172 år.

De skulle reise tilbake til Valderøy i midten av mars, så det var på tide vi kom oss på besøk. Jeg stekte vafler som vi tok med og vi ble som vanlig mottatt som konger. Vi koset oss med kaffe, vafler og en god konjakk- ikke noe tull der i gården. Knut kommer med spekekjøtt, Joyce stuller innimellom på kjøkkenet, der hun som den ekte engelske ladyen hun er, har en roast i ovnen. Og vi må selvfølgelig spise middag med dem. Vi kom helt uanmeldt, men to til var jo ingen sak??- for en 84-åring!!

Et herremåltid; Roast (svinesteik med sprø svor), ovnsstekte poteter, hjemmelaget surkål og ikke minst hjemmelaget sviskegrøt til dessert. Himmelsk! Og vi pratet og koset oss og hadde nok en gang en uforglemmelig stund sammen med et herlig ektepar.

Ikke rart at vi ble helt forskrekket og ikke minst engstelig, da vi den 15.mars fikk telefon om at Joyce hadde falt om på flyplassen og skadet seg stygt.

Det ble full fart til sykehuset, der Knut vandret hvileløst omkring, mens Joyce var blitt operert og lå på intensiven. Det var vonde dager, men vi trøstet hverandre så godt vi kunne og heldigvis kom Michael nedover og Knut slapp å være alene.

Før det hadde vi fått nok et trist budskap, nemlig av vår gode seilervenn fra Shetland, Kenny døde av kreft den 3. mars.

Vi prøver å trimme litt innimellom. Lørdag den 8.mars tar vi turen til Veneguera igjen. Veldig varmt og etter 4t. og 45min.er målet nådd. Helt utslitt. Vi kjente nok at vi ikke har vært i form i det siste. Men gjett om ølet smakte?

Ellers går dagene som vanlig, med litt vask og stell, en god del lesing for min del.

Vi hadde besøk av Stig Årdal, Ann Iren og barna Stian og Emma. Det var veldig koselig og vi hadde oss noen timer med småprat fra ”gamlelandet”.

Fredag den 14.mars kom Rognanfolket tilbake. Gjett hva vi hadde til middag?? Jo- flybåren fersk torsk og rogn, heimelaga flattbrød (takk, Torill), godt smør, potet og gulrot. Trenger jeg si mer?? Vel, jeg bidro med heimelaga vaniljesaus og jordbær….

Det var kjekt å se igjen Per Arne og Kirsti og datteren Ingrid og samboer Magne kom også.

Hyggelig mennesker og gode dager og minner.

Vi luftet Hebe en fin dag og vi seilte til Anfi del Mar. Fint å bade og vi drakk kaffe om bord i Mayflower, som allerede hadde kastet anker. Deilig Mor Monsen og en akevitt. Ikke farlig når Kirsti kom med hjemmebakte kaker. John fikk sitt egen stykke- og det var ”bare hans”….

Været i mars har vært litt ustabilt, selv om det ikke har regnet, så har det vært veldige kjølige kvelder og ganske mange dager med skyer. Imidlertid også dager med lange varme perioder.

Nå nærmet det seg tiden da ”tantene” skulle komme på besøk, nemlig John’s søstre Eva og Emma. Det ble full rulle i begge akterkabinene; ut med madrasser, vasking og luftlig, må vite…

Men før det var det avskjedslunsj for Tussi. De skulle begynne på heimvegen, etter ett år på bøljan de blå. Vi var også heldige å få bli kjent med deres to tenåringsdøtre, Henriette og Karoline, som har seilt med sine foreldre dette året. En veldig hyggelig familie, som vi håper å få møte igjen.

Lørdag den 29.mars hentet vi Eva og Emma på flyplassen. Og det ble ikke noe kvile for de nyankommet gjestene. Straks vi hadde fått om bord pikkpakket deres, kjørte vi til Veneguera, der Kirsti og Per Arne hadde satt ny trim rekord, nemlig 4,5 t. fra Mogan. Der spiste vi nygrillet svinekjøtt og som vanlig en øl på tapas ”restauranten” vår. Og det så var godt å kunne dele opplevelsen med Eva og Emma.

Utdrag fra dekksdagbok den 31.mars;

”Sen og herlig frokost. Tre søsken samlet og de storkoser seg. Varmt og deilig. I dag blir det sightseeing- opp i fjellene. Flere timer i bil, men vi hadde mange stopp. Lunsj på en liten kafe i nærheten av Ayacata, så videre til San Bartolome og til Maspalomas. Kaffebesøk/stopp på Valle Marina (Anfi del Mar), der Sarah og Knut satt med søndagsmiddagen. Joyce bedre for hver dag. Fikk med oss en klippfisk som Sarah hadde med fra Valderøya. Koselig ettermiddag. Kirsti og Per Arne kom bortom da vi kom heim og vi gikk oss en kveldstur.”

Mandagen etter ser jeg i dagboka at jeg går på morgentrim og det er bare 16+. Huttemeitu!!!

Men senere på dagen er det 30+ og det ble soling og bading for oss damene.

Ja, det var herlige dager. Vi seilte også en tur til Tenerife mens Eva og Emma var her. Motvind og mest motor, men sola skinte gjennom sjøsprøyten. Ingen sure miner, her nei.

På Tenerife leide vi bil og hadde to flotte dager opp i fjellene, både i nord og i sør. Fantastisk fin natur- og frodig. Vi var så høyt som 2250 moh og kjørte gjennom Teide’s unike nasjonalpark. Det blåste ”katter og skinn”, men sola skinte og humøret var som vanlig på topp.

Vi møtte også våre gode venner Ditlev og Berit (Narvik) der og hadde oss noen hyggelige timer og gode middager sammen.

Som sagt blåste det kraftig på Tenerife de dagene vi var der. Kapteinen kunne nok tenkt seg litt lettere vind for overfarten. Emma er ikke særlig sjøvandt, mens Eva jo har seilt med oss i åpent hav mange ganger før. Men vinden ville ikke gi seg og Emma er ikke skvetten, så vi la av gårde i 40 knops vind og hadde faktisk på det verste 52 knop, dvs full storm.

Ankerdrammen smakte ekstra godt, vel fortøyd på plassen vår i Mogan.

Utdrag fra loggbok den 11. april;

” kl 09.30- Tidlig frokost, for det er markedsdag og ”tantene” skal gjøre de siste innkjøpene før hjemreisen. Jeg slipper å være med og tar som vanlig en razzia i et par skap- opprydding og vask, inkl.sjekk om at alt er tørt og uten ”husdyr”. Lager pannekakerøre, da John inviterer på pannekaker til lunsj.

Planen var å ta et par timer på stranda i et siste forsøk på å bli brun, men ”tantene” forgaper seg i markedet og holder ut til siste minutt.

Kl 16.00. Sen lunsj, da Maxime kom og det tok sin tid før hun gikk igjen. Deilige pannekaker m/champagne sangria m/jordbær og bananer. Godt, forfriskende og sterkt? Nei da….

Etter lunsj flatet Emma og Eva ut på dekk for å få de siste solstrålene for dagen. Veldig varmt.

Så ”dollet” vi oss opp; dusjet og sminket oss og nådde akkurat 18.50 bussen til Puerto Rico.

Stoppet for en drink på en liten bar før vi gikk til Big Horn Steakhouse, som er ”berømt” for sin gode biff. Der ble vi servert av en nydelig trønderjente (Malm) og hadde en kjempefin middag. John spiste snegler til forrett, mens vi i stedet hadde en deilig dessert. Og god, god vin og litt anna….Var innom en pub før vi tok en taxi hjem. En kjempefin avslutning for ”tantene” og verken vi eller de ville at de skulle reise heim igjen neste dag.

Det ble visst noen ”nightcups” før vi alle vel fornøyde stupte til sengs godt over midnatt.”

Så var vi alene igjen da. Til og med våre gode båt naboer, Margareth og Tony reiste heim til Manchester denne lørdagen.

John hadde leid bil for hele helgen, så etter å ha vinket Eva og Emma av gårde, kjørte vi til Las Palmas og videre nord nordvestover- nesten til Tamaraceite og videre opp i fjellene til Teror.

Nydelig natur, på høyde med nord og nordvest siden av Tenerife. Hele dalen oppover og nedover var dekket med de mest fantastiske farger i form av blomster og trær, i full flor.

Vi så til og med grønne marker/enger. Og husene klynget seg til fjellsidene, omkranset av vakre blomster. Noen hus var hugget inn i fjellet, så bare et par vindu og ytterdøren syntes.

I Teror stoppet vi og beskuet markedet. Mye mer mat, dvs hjemmebakst og andre hjemmelagede retter på dette markedet enn de vi ellers har sett. En fantastisk fin gammel by.

Mye farger og velholdte gamle hus.

Vi kjørte nedover dalen og til San Mateo. Det var så vakkert, med blomkarse blomsten som et teppe over skråninger og hager. Eventyrlige farger!

Vi kjørte gjennom et lite sted som heter ”Las Vegas” i Valsequillo de Canari, ja, så har vi vært i Las Vegas, også.

Jeg vil påstå at de som reiser til Gran Canaria for bare å ligge på stranda og sole seg, de går jammen glipp av mye, både natur og kultur.

Siste del av april 2008 var jeg alene i båten, mens kapteinen måtte til Norge for legesjekk på både kne og øye. Tiden brukte jeg mye til lesing. Kom meg opp hver morgen til morgentrim,

gikk også Zikzakken, så sant ikke temperaturen steg mot 30+. Videre svømte jeg litt nesten hver dag og var faktisk på stranda opp i 2 t. på en dag- ny rekord.

Vel, det ble da litt sosialt samvær, som for eksempel etter fotballkampeene på Marina Bar. Har jo nesten bare engelsk venner igjen her nå og de er jo som alle vet helt fotballgale. Og jeg liker godt fotball og en kald øl- så hvorfor ikke….Etter å ha nilest et par, tre dager, begynte jeg å bli lei av det og ble litt sosial igjen.

Lørdag den 26. april kom kapteinen tilbake til skipet og ro og orden ble gjennopprettet. Og Calimaen, denne inderlig varme vinden med massevis av gulbrun sand i, har vært på visitt. Opp i 40+ om dagen og ca. 33-34+ om natta. Puh!! Varer 3-4-dager. Godt å ha vifte nede i båten.

Endelig kommer Mayflower tilbake til Mogan etter en rundtur på øyene Lanzarote, Madeira, Hierro og Tenerife. De hadde hatt ”bra med vind”- for å uttrykke det mildt. Godt å se Per

Arne igjen og også å møte Dwigth fra Hamarøya i Nordland, som var mannskap. Det ble feiret med klippfisk om bord i Hebe og en liten akevitt og øl.

Hebe begynte etter hvert å bli litt rastløs, så vi gjør forberedelser til å forlate vårt herlig Mogan og vinteropplag for noen måneder.

Det ble avskjedsseskap både her og der og veldig trist å skulle reise herfra. Været er nydelig for tiden, kanskje litt for varmt, men det finnes alltid skygge.

Lørdag 3. mai satte vi så kursen mot Las Palmas. Lite vind til vi kommer utenfor flyplassen. Der hylte selvsagt motvinden mot oss og det gikk tregt, men etter vel 8 t. med motor,var vi vel inne i byen.

Så får jeg se til å sende noen ord om hvor vi er og hvor vi skal. Vårt første helmål er Madeira, der vi skal møte Øystein den 14. mai. Men det er jo noen øyer i mellom- vi får se…..

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post15