Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev S/Y Hebe på langtur

Reisebrev

Her skal vi legge inn nye reisebrev om turen vår.

Reisebrev 9

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:51

Det siste ”reisebrevet” i 2006

Vil sende hilsen her fra Mogan, før vi setter oss på flyet til Norge den 12. des. 06.

Vi har det fortsatt veldig fint her. Vidunderlig klima og vakre og trivelige omgivelser. Natt til den 20. nov. hadde vi sandstorm, den såkalte ”Calima” med fin, fin sand fra Sahara. Det ble nye dager med vask av båt, både ute og inne.

Og vi møter kjentfolk stadig vekk. En dag spiste vi lunsj sammen med Vigdis og Steinar Stene, fra Jøa, som var her på en ukes ferie sammen med barnebarnet Victoria. Hadde en hel dag sammen med dem på luksushotellet her oppe, der vi badet og koset oss på ”stranden”. De har nemlig lagt fin kvit sand rundt bassenget, med broer og palmer- helt fantastisk! Kvelden før de reiste spiste vi middag på ”La tortuga”, en resturant som ligger rett ovenfor båten vår - og hadde en selsom opplevelse, da sjefsmadammen der hadde stått opp på feil fot den morgenen. Noe så surt!! Hadde det ikke vært for at maten- fisk i alle varianter og som var helt nydelig, hadde vi nok gått.

Ellers går dagene som vanlig her også, men uten regn. Litt klesvask, matlaging og småprat med kjente og ukjente mennesker.

Kari og Harald K er på ”øya” og tar en tur nedom og inviterer på lunsj. Veldig hyggelig. Ellers stikker Hellfrid (Rakkenes) med husbond og venner ned for å hilse på. Det norske flagget gjør også sitt til at mange nordmenn kommer nedom. Og slik går dagene bare så altfor fort.

ARC- Atlantic Race for Cruisers- går av stabelen i slutten av november. Vi har tidlig bestemt at vi skal til Las Palmas for å ”se dem av gårde”. Har bestilt hotell i god tid, for den helgen er det ikke lett å få seg hus.Vi har en vidunderlig helg i by’n. Først og fremst er det jo bare helt vidunderlig å møte igjen de forskjellige kjenningene vi har der. Og så er det moro å se på alle som stresser med og diskuterer innkjøp og forberedelse til Atlanterhavs overfarten. Bryggene er fulle av kasser med mat, frukt, vann, øl og brus. Og det vaskes og tørkes og gjøres de merkeligste ting for å være sikker på at kakerlakkene ikke blir med over havet.

Vi spiser ”avskjedsmiddag” med familien på ”Dumle”. Der er både mormor, morfar, farfar og vi som ”reserve besteforeldre” sammen med Ina, Lene, Jens, Elisabeth og Øyvinn og vi har en koselig kveld sammen. Kl. 24.00 er det et kjempefyrverkeri, som vi også får med oss.

Dagen etter er det litt av et syn å se 230 båter starte, de fleste med spinnakker eller gennakker i alle regnbuens farger. Vi er om bord i en stor ferge, som fungerer som ”startbåt” og har god utsikt og kan følge med alle. Et fantastisk syn!

Så er vi tilbake i Mogan. Dette lille, fredelige paradis på jord! Og været er nydelig, selv om kveldstemperaturen nå har sunket og er nede i 20+, ja, faktisk er den helt nede i 18+ om natten.

Direkte utskrift fra dagboken;

”Torsdag 30/11.2006

Travel dag! Far skal montere ny takluke over pantryet og jammen klarer han det – og det på kun 1 dag. Mor tar bussen til Arguieneguin for å hente julekortene (ikke fornøyd). Leverer vask på vaskeriet. Kjøper fisk til middag. Og selvfølgelig vasker mor opp etter fars snekkerarbeid. Mye støv og rot. Men luka er perfekt og etter 6 t. med skjærfilblad og fil, så skulle det bare mangle at jeg ikke vasket/støvsuger opp. Nydelig fiskemiddag, som vanlig ute – temperaturen sunket til 20+. Har en ny vin i kveld og vi er enige om at dette er DET GODE LIV. Vi storkoser oss.

”Fredag 1/12.2006

Sent oppe i dag- frokost først kl 10.30. Nydelig vær. Sol fra blå himmel og varmt. Markedsdag; det blir handlet inn julegaver til de små. Far klipper håret. Mor bader. Far monterer toilettholder og skrur litt på festet til gassgrillen. Pannekaker til middag- det er jo fredag. Kl 17.30 er det 24+”

”Tirsdag 5/12.2006

Nok en deilig dag. Varm og herlig. Jeg begynner på juleposten. John tar en tur bort til Per Arne og blir der ”noen” timer… og etter ”noen” øl og akevitter kommer han tilbake og har med nok et nytt bekjentskap, nemlig Allan, som skal se etter båten mens vi er i Norge. Litt mer akevitt… Per Arne kommer til middag. Grillspyd. Har en koselig kveld med fin jazzmusikk..”

Og slik går nå dagene…..

Jeg skriver litt hver dag og det samme går igjen veldig ofte. Vi har det godt.

Vi er blitt kjent med et ektepar fra Rognan i Salten, nær Bodø. Vi har noen koselige dager sammen, før Kirsti drar til tilbake til Norge. Men vi har flere måltid og hyggelige stunder sammen med Per Arne, før han også drar nordover den 7. desember. Håper og møte dem igjen!!

En dag drar vi til Det norske helsesenteret ”Valle Marina” nær Arguieneguin for å besøke foreldrene til en venn og forretningsforbindelse til Johan. Det er Knut og Joyce Sjong fra Valderøya. Og for en velkomst! Og for et herlig gammelt par, 170 år til sammen, iflg. Knut, men langt fra gammel til sinns.

Der ble vi vartet opp på aller beste vis med heimelaga kryddersild og ”Vigramør”, ja, det var ikke mye ”kjøpemat” den dagen. Joyce disket til og med opp med den herligeste epledessert og varm vanlijesaus. Og den beste sort cognag!! Ja, det er en dag vi vil huske.

Jazzfestival, dog i en liten målestokk, har vi også her i Mogan. Og bare ca 50 m. fra båten vår. Nydelig gammeljazz eller dixieland. Begynner kl 19.30 og slutter kl 23.00. Alt er stille og fredelig etter kl 23.00, og det er ikke mye bråk om dagene heller. Mogan er et veldig trygt sted. Her finnes det ikke kriminalitet og ikke fyll.

Det nærmer seg jul. Vi blir invitert bort til Allan og Carol og har en kjempefin formiddag der og får se hvordan de bor- i en liten, men koselig leilighet her i havna. De er engelske, men har bodd her i Mogan i 5 år og kan ikke tenke seg å flytte. Godt og trygt å ha noen kjente som ser etter Hebe, mens vi feirer jul og nyttår med familien.

Det skal bli godt å se dem alle igjen.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post8

Reisebrev 8

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:50

SANTA CRUZ TIL SAN MIGUEL – Tenerife

Vi har noen varme og hyggelige dager i Santa Cruz. Tråkker rundt i byen- helst på båtbutikker!!!! John har jo ennå litt som skal kjøpes inn (til felles beste) . Finner endelig den bompreventeren han lenge hadde sett etter.

Vi tar Fred Olsen-ferja til Las Palmas en dag. Der er det jo også båtbutikker og også en seilmaker som har et godt rykte- og ikke minst; han snakker godt engelsk (er faktisk engelsk).

Jeg tror jeg har sett flere båtbutikker enn damer flest og begynner nå å føle meg ”utlært”.

Men vi har en god dag likevel. Jeg får både mat og drikke og en pause innimellom båter og utstyr, så hva mer kan en ønske seg?

Det er tid til å skifte marina. Kirsten og Jostein (Bremanger) er på vei til Las Americas og vi finner en marina i nærheten; San Miguel. Ikke ferdig ennå, men ok, trass i litt bråk fra boremaskiner og lignende.

”Huset” til Bjarne og Anne Elisabeth ligger like i nærheten, men noen må være hjemme og arbeide, så vi nøyer oss med selskapet til søster Kirsten.

De bor i Adeje, noe som innebar en heller selsom historie for John og meg som skal finne de, med en drosjesjåfør som snakker kun spansk. Men etter en times gange finne vi hotellet og avtalt tid passer bra, for John og jeg har glemt at vi skulle sette tilbake klokka den helga. (Vi bruker ikke klokke lenger).

Koselige dager med Kirsten og Jostein. De besøker oss i San Miguel og sola skinner og vinen er god.

PUERTO MOGAN – Grand Canaria

Dagen er tirsdag den 31. oktober og vi skal seile over til vårt ”vintersted”.

Været er truende, mørke skyer, men ikke vind. Vi får tordenvær så det duger. Lynene er store og tydelige på himmelen og så kom regnet. Herlig, varmt regn! + 26. Litt vind med regnbyene, men selvfølgelig midt imot. Men det er ikke lenge før sola kommer og vi er tørre på et blunk.

Etter 6 timer for motor, med ganske mye svell, ankommer vi Mogan og med Øyvinn og Jens (fra Dumle) er på kaia og ønsker oss velkommen.

Vi får anvist en plass som jeg slett ikke er fornøyd med. Får en kraftig nedtur; Mogan er ikke slik som på prospektkortet vi fikk fra Cathrine og Finn Åge for flere år siden. Og heller ikke slik som Inger og Ludvig har fortalt- og ”alle de andre”.

Jeg får også mitt første møte med kakerlakker og i tilegg til den elendige plassen, blir det rene trauma for meg. Men heldigvis- far ordner opp, klager og forklarer og snart har vi fått en ny plass, i påvente av vår ”endelige”. Mye bedre og nært Dumle og vi har hyggelige dager sammen. Fungerer som ”reserve besteforeldre”, slik at de bl.a. får handle inn til sin Atlanteroverfart- ARC.

Det er varmt i Mogan. Flere dager med over 30+ og stor luftfuktighet. Jeg må av og til gå på stranda (ca. 3 min.) og ”duppe” meg for å bli avkjølt. Ellers får de andre turistene ha den i fred, da vi ikke er ”strandmennesker”.

Imidlertid er det godt å ha skygge og kapteinen har ingen problemer med å overbevise meg at vi trenger bimini (solseil).

Det foregår faktisk både litt kjøp og salg også her i marinaen, da John kjøper ”Dumles” genakker (97 km2) for så å selge vår gamle, som er mindre til ”Helmax”, (85 km2).

Men for å få sydd en bimini, må vi til Las Palmas igjen. Og vi leier bil, en heller vågal affære på disse smale veiene med bratte stup rett i sjøen. Men det er verst før vi kommer til Puerto Rico. Da kan vi også følge motorveien om vi vil.

Det er mye stein og vulkanfjell her også. Ikke særlig fint, men varmt og godt og hyggelige mennesker treffer vi stadig vekk.

Vi tar ofte buss; bl.a. til Arguineguin . Der besøker vi Sjømannskirka og får kaffe og tradisjonelle vafler. Vi tar lodd på julebasaren deres og vi får også med oss dagens ”ord”- noen gode og vise ord fra sjømannsprest Steinar Aksnes.

Vi får vite at Den katolske kirke tar imot klær og andre ting. Vi har lenge ønsket og bli kvitt alle de klærne vi ikke har bruk for og er glade for vi kan gjøre det på denne måten.

Ellers går dagene i en fykende fart. Mor vasker klær og innvendig båt. Far vasker og mekker utvendig båt. Alltid noe å gjøre

”Dumle” og ”Sailabout” er dratt til Las Palmas for å klargjøre siste rest/fest før avreise til St. Lucia (Vestindia) med ARC’en. Vi må selvsagt se litt på oppstyret der og tar en busstur til by’n. Litt av et syn; alle båtene med full flaggføring, liv og røre. Litt hysteri med kakerlakker, rotter, you name it- det hører visst med. Lite å se til disse krypene, men de er i tankene til alle som skal stue båten full av mat for den 18 til 22 dagers seilasen over ”blåmyra”. Vi må lære til det blir vår tur.

”Helmax” møter vi heldigvis igjen. Har gått om hverandre, men nå får vi da se hverandre og også vite at alt er bra, der de pakker og styrer. Anne har full kontroll, det er ikke vanskelig å se. Båten er ”skip shape” og pakka full og kl 18.00 torsdag 16.10. drar de sør/vestover mot Cape Verde sammen med Trond og Terje i ”Vision”. Tenker på dem…..

Vi kjøper oss gassgrill. Inviterer Åge på ”Bris” til middag og grillen får sin debut. Har en hyggelig kveld med en kjempefin fyr.

Så møter vi Ditlev (tidl. kollega fra Narvik) Berit og datteren Nina i Puerto Rico. Vi har en ”stor” lunch, som varer helt til kvelden. Det er lenge siden ”gutta” har møttes og dagen/kvelden er meget vellykket. For oss ble den også både sen og ”våt”, da vi etter en behagelig taxitur fra Puerto Rico til Mogan- for en gangs skyld) skulle si ”ha det” til Anne og Raymond (”Helmax”) som ikke var hjemme. Da måtte vi bare innom Åge på (”Bris”) og få en liten tynn GT (eller var det to?) for deretter å havne hos ”Helmax” for en nigth-cup. For å si det enkelt: Det ble en STOR dag. Ditlev og Berit besøker oss også her i Mogan og vi har det veldig hyggelig.

Det er i det hele tatt veldig hyggelig å være her i Mogan og jeg har for lengst funnet ut at her vil vi være, mer eller mindre hele vinteren. Førsteinntrykket er glemt. Dere har helt rett- både Cathrine, Inger og ”alle de andre” at dette er et lite paradis på jord. Stille, men fullt av liv og folk. Frodig, fordi de vanner alle blomstene og trærne. Og det blomster i alskens farger rundt oss her i marinaen. Massevis av gode spisesteder. Varmen er ikke lenger like kvelende og litt vind kjøler oss ned. Også en del lette skyer gjør at livet her er helt enkelt godt.

Tirsdag den 12. desember setter vi oss på buss/fly for å være hos barn og barnebarn, slekt og venner en måneds tid. ”Hebe” ligger trygt her i marinaen, den tryggeste på hele Grand Canaria, i flg. lokale folk. Det kan faktisk blåse frisk her ute i vinterhalvåret og moloen her borte har mang en gang fått bølgene slått

I dette øyeblikk- søndag den 19.november kl. 13.00 får jeg melding fra Kirsten (Havnen) at de sitter på flyplassen på Tenerife på vei heim etter en tre ukers herlig ferie- og det som venter dem hjemme er 3+ og snø!! Huff og huff!! I dag er det 24+ og lettskyet, litt sval vind her hos oss.

Sender kanskje noen ord om livet her i 2007 også. Vi håper å ta turer til øyene omkring, bl.a. La Gomera. Imidlertid blir det ikke reisebrev som tidligere.

Håper likevel at mange vil skrive til oss i ”gjesteboka”. Det er så hyggelig med hilsinger, så tusen takk til dere som har skrevet.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post7

Reisebrev 7

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:48

Sa jeg at det var lenge, lenge til vi var på Madeira?? Vel, jeg tar det tilbake. Nå skriver vi nemlig den 25. oktober og Madeira er ”passe” og vi befinner på Kanariøyene- Santa Cruz Tenerif.

Tiden flyr og i dag kom meldingen om første snøen (slaps) på Jøa (Trøndelag). Her har vi hatt 30+ - overskyet med spredte regnbyer;, regn som tørker med det samme. Og vind! Varm vind.

LISBOA TIL MADEIRA

Dagen er mandag den 9. oktober og Alex og Morvern reiser på besøk til Villa Moura. Øystein mønstrer på og vi er klar for den lengste overfarten til nå. Hele 555 nautiske mil.

Tirsdag den 10. oktober- presis kl 12. motrer ut fra Cascais, i håp om nord- nord/vestlige vinder! (Utsiktene sier lite vind) Det starter bra og vi får opp seil og duver av gårde med ca 4 mil. Men ikke lenge. Snart er vi oppe i en hard kryss. Kryss er ikke den mest behagelige form for seiling, men det går da fort og det er alltid kjekt. Men utpå ettermiddagen braker det i fokka og vi ser at sjakkelen til opphalet er røket. Vel- gutta på dekk i grov ”rulle”sjø og får ned forseilet i en fei, surrer det til rekka og jeg formelig ser hvordan ”de små grå” arbeider i hodet til kapteinen. Og som vanlig vet han råd. Bruker opphalet til genakkeren og vi er under full seilføring igjen. Men hva med reving?? Gutta ser bekymret på hverandre. I dette været må vi ha mulighet til å minske seil, så etter et par tre timer, blir forseilet byttet ut med genakkeren.

Dette ser ut til å gå bra, men plutselig fyker genakkeren ut og et nytt uhell er bare å konstatere! Blokka er røket! Vel, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Med alle forseil vel innenfor rekka, får vi plutselig sterk vindøkning. Og nå er vi glade for at blokka røk der og da, for med denne kraftige vinden, ville det blitt vanskelig å berge seilet- for ikke å snakke om visst vi hadde fullt forseil uten mulighet til å reve (minske seilet).

Vi seiler videre på ”storen” (storseilet), men vinden minker og det blir til at motoren må trå til. Som tidligere nevn, liker ikke kapteinen å bruke diesel og han har nok grublet litt under sine ensomme nattevakt, hvordan denne dieselbruken kunne ta slutt.

Han skal i masta og montere ny sjakkel!! I denne slingringen?? Vel, har han bestemt seg, så vet vi jo at slik blir det. Øystein og undertegnede konsentrerer seg om å få båten mest mulig stabil, følge med sikringstau og for mitt vedkommende- ”holde pusten”. Ca. en halvtimes jobb og med dyvåt T-skjorte, ømme lår og magemuskler, kommer han velberget ned. Vi er stumme av beundring; Dagens helt! For vi får nemlig seile igjen og været er blitt strålende, sjøen har roet seg litt og livet er bare herlig. Ikke den store farten, men vi gjør da 147 nm på døgnet 11. til 12. okt.

Nattevaktene er også helt utrolig. Varm vind- lite riktignok og med en stjernehimmel som nesten tar pusten fra deg. Månen er med å lyse opp og Øystein forteller om de forskjellige stjernebildene, så vaktene går lekende lett.

Vindutsiktene slår til. Ikke en pust- blankt hav! Motoren må til pers. Og vi motrer og morotseiler de resterende mil til Madeira, der vi ankommer i nydelig sommervær lørdag formiddag kl 11.00.

MADEIRA

Marinaen i Funchal er full og vi går inn til Quinta do Lorde, øst for hovedstaden. Der får vi bare en dag sammen med Øystein før han må reise heim til høst og jobb, mens Alex og Morvern kommer mønstrer på igjen, etter sitt avbrekk hos Joan og Norman i Portugal.

Maderia er en nydelig øy. Vulkansk, ja, men også grønn og frodig. Vi leier bil i 2 dager og får se hele øya, mer eller mindre.

Øya har ny motorvei med tunneler og flere kjørebaner. Fantastiske murer, blomstrende rundkjøringer med statuer og alskens moderne kunst. Tydelig å se at EU-midler er blitt brukt.

De gamle veiene går i snirkler og svinger, med dype daler og bratte skrenter. Der dyrker folket sine druer, bananer og alle mulige grønnsaker. Vi er enige om at vi ikke ville være med på en innhøsting der og lurer virkelig på om det går an å bo slik. Men det gjør det!

Husene ligger liksom ”inne i fjellet”, ja, det er en eventyrlig øy.

MADEIRA TIL TENERIFE- Santa Cruz

Det er tid for forflytting. Det har vært ganske mye vind mens vi har ligget i Quinta do Lorde og den har blåst ”feil vei”. Men nå legger vi av gårde. Dagen er onsdag den 18. okt. og sjøen er fortsatt litt ”humpete”. Vi seiler de første 20 – 24 timene og damene må ty til en sjøsyketabelett, da det nok er litt urolig. Alt går likevel bra og litt etter litt løyer vinden, det går saktere og far slenger uti sitt nye fiskeutstyr. Mye latter har han måttet tåle, for han har ikke klart ”å fiske inn utgiftene” ennå, så når snella raser ut, blir det ganske stille. Morvern stikker hodet opp fra køya- Hva er på ferde? Jo, vi har fisk, roper gutta og vi gremmer oss ved tanken på blod og elendighet….Og fisk var det! En gangske stor tuna, som til og med jeg så (så det er helt sant!) Men forberedelsene for å ”lande” fisk, var nok litt for dårlig og tunaen forsvant rett for nesen på oss. Skitt au!

Resten av overfarten går uten dramatikk, men for motor. Nydelig vær. Varmt, stilt og flatt hav.

Etter 44 t. og 264 n.m. er vi i marinaen i Santa Cruz – Tenerife. Varmt! Sol! Herlig!

TENERIFE

Vi leier bil og gjør som på Madeira; kjører rundt og får se mer eller mindre hele øya på 2 dager. Ikke særlig fint landskap. Mye stein- vulkansk, spesielt på østsiden av øya. Oppe i fjellene er det litt frodigere. Små husklynger med druer, bananer, grønnsaker. Sør/vestsiden er helt og holdent turisme.

Vi liker oss godt her oppe i Santa Cruz. Litt grønnere og mer fuktig, kanskje.

Det nærmer seg tiden da Alex og Morvern skal reise heim til Scotland/Shetland. Vi har jo visst det en stund, men har ikke likt å tenke at tiden gikk SÅ fort. Har hatt 10 gode uker sammen og vennskapet er bare blitt sterkere. Tirsdag 24. okt. drar de. Huff da, tørk tårene, vi sees igjen.

Så er paps og jeg alene. Det er godt, det og. Været her er uvanlig varmt for årstiden; 25 – 30+ og med luftfuktighet opp i 80% på det værste.

Vi blir på Tenerife til 31. okt., da vi seiler til Mogan, Grand Kanari, der vi har vår ”vinterhavn”.

Takk for alle hilsner i gjesteboka.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post6

Reisebrev 6

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:39

Ribadeo-Lisboa

Kalenderen viser søndag den 17.sept. og vi trenger å dra videre. Svellen under Ribadeo brua har minket, men er fremdeles skremmende (synes jeg).

Vi tar en kort ”leg” i dag; til Carino. Herlig sol, men lite vind og vi går 40 n.m. for motor, for så å ”snike” oss inn blant ”ørten” småbåter og fiskebåter. Carina har som mange av disse småbyene, en kjempelang og kritthvit sandstrand.

Mandagen er det tidlig opp (huff og huff for meg og Morvern) og kl. 09.30 er vi klar for La Coruna. Lett dis først, men snart klart solskinn og INGEN vind. En del svell, men medstrøm og vi er godt fornøyd med gjennomsnittsfarten- 6,5 t på 40 n.m.

Det er virkelig flott å runde Cabo Ortega- Spanias ”Nord-vest Kapp”- med spektakulære fjell og strømforhold.

LA CORUNA- byen med salt, sand og sjø…..

En by for mitt hjerte! Mye historie og kultur- og det uten å måtte gå inn i alskens museer.

Her har vi Hercules statue som kneiser stolt ved innseilingen til byen- for å fortelle at en gang sloss denne Hercules mot en tyrann- Gerion, som sultet ut og tyranniserte folket. Etter tre dagers hard kamp klarte Hercules å overvinne denne kjempen Gerion. Deretter beordret Hercules en statue, hvor hans hode er begravd, til minne om hans seier.

La Coruna blir kalt ”Glassbyen”- og det med rette. En fantastisk fasade- glass og nye flotte bygninger ligger som en krans mot sjøsiden. Og byen er veldig spesiell, der den gamle og nye bebyggelse går veldig godt sammen.

Rett ovenfor marinaen har vi den store Plaza de Maria Pita- 11.200 kvadratmeter. Midt på plassen står den stolte Maria Pita og frihetsflammen er alltid tent.

Maria Pita står for mot og tapperhet, da hun klarte å snu folket fra total depresjon og utmattelse, til mot og heltedådig adferd . Det var i 1589, en krig der den engelske marinen var i ferd med å overta byen.

Ellers er byen full av minnesmerker, statuer (nye og gamle), parker, ja, som sagt, et levende museum.

Mens vi er i La Coruna, får kysten her besøk av den tropiske orkanen Gordon. Vi ligger trygt i marinaen, mens vinden blåser opp i 58 knop. Lenger sør var det visst opp i 80 knop (iflg. seilere vi møtte senere)

Vi blir liggende nesten en uke i denne fine byen. Været er forrykende. Den ene meldingen med orkaner, det være seg Gordon eller Helena, popper opp på vår Navtex. Men vi er ”pensjonistseilere” og stresser ikke. Møter mange seilere, som også må gi seg tid grunnet været- og det utvekles gjensidig info både om det ene og det andre.

Det blir søndag den 24. sept. før vi setter kurs for Camarinas, 50 n.m. I regn og tåke og uten vind, men med store havbølger (svell) er ikke turen den aller beste, men vi ender opp med sol og varme når det blir tid for ankerdram i Camarinas.

Vi går vår vanlige kveldstur og havner inn på marinapub’n. Møter nye mennesker og må ta ”en ekstra”… Det er jo mye info som skal passere.

Neste dag passerer vi Finistere, en litt” ufsete” Cabo, men den viser seg fra sin beste side. Litt svell (havbårer) og ingen mulighet til å seile, men vi ankommer Portosin i god form og ved godt mot (selv om dieselen er svindyr her, jfr. John)

En ny era: Bare sydlige vinder!!! Og vi som trodde at hele Spaniakysten –og Portugalkysten skulle gi oss nordlige vinder, men den gang ei. Det er sterke sydlige vinder og stor sjø- til tider meget grov sjø. Dette gjør at vi ”kuler’n” litt og tar små etapper.

VIGO

Det er 43 n.m. til Vigo og vi har faktisk en fantastisk en fin tur , speilblank hav, sol og varme. Vi ankommer Real Club Nautico de Vigo tidlig om ettermiddagen, men marinaen er full. Det er en internasjonal regatta der og vi blir omsider anvist plass. Litt surt, for vi har jo bestilt…

Men været er herlig og vi trasker rundt i byen. John finner til slutt den etterlengtede ekstra-antennaen for tilkobling til internet. Vi handler inn til middag og har et herlig måltid om bord.

Vi er kommet til onsdag den 27. sept. og kurser for Viana do Costela, i doggvåt morgendis. Sola gir oss litt varme innimellom, men noen ganger er det godt å ha flisjakka og. Likevel; shorts og barfot!

Ola` Presis kl 14.00 passerer vi grensa til Portugal. Været er fortsatt litt ustabilt, men Viana da Costelo har i alle fall en vidunderlig restaurant. Den besøker vi og har et herremåltid (grillet klippfisk). Og plutselig er været bare helt skjønt, sol og varme!!

Og Viana do Costelo er som mange andre småbyer vi har vært innom; et levende museum. Skulle gjerne vært her noen dager, men dagene bare fyker av gårde, og snart er det oktober og vi skulle gjerne vært lenger sør…

Porto- dvs Leixoes, litt nord for Porto

Vi er nok en gang på transportetappe- til Porto. REGN og vindstille. Må ”tråkle” oss mellom ”ørten” fiskeredskaper og sikten er slett ikke god. Likevel er turen verdt hver regndråpe-( og dessuten tørker vi opp veldig fort her). Byen Porto er bare nok et levende museum og jeg blir nesten forelsket i den. Er så fasinert av alle disse unike, gamle og ærverdige byggverk. Jeg tror jeg kunne vært der mye, mye lenger.

Men etter en heller halsbrekkende busstur fra marinaen i Leixoes til sentrum, ville jeg nok valgt et annet transportmiddel til og fra byen!!

AVEIRO

Vi stamper i motvind og grov sjø. Kjedelig, men nødvendig for å komme videre. I dag trenger vi heldigvis ikke ”tråkle” oss mellom alle fiskeredskapene som står tett som hagl langs Portugalkysten. Vi skimter kritthvite strender langs hele etappen, mens vi ruller og ruller….

Endelig kommer vi til innseilingen til Aveiro. Og den er ikke enkel. Ser ut som om det ikke er plass til oss- sjøsprøyten står til alle kanter og bølgene bryter.

Men med en stødig kaptein og et godt navigasjonsutstyr er vi snart innafor moloen og motrer opp gjennom en lang, lang kanal. Marinaen er langt fra vakker. Ser ut som rene slummen, men vi ligger trygt og godt.

Johan ringer og spør som vanlig hvor vi er- Aveiro! Oi, det er jo Portugals klippfisk hovedstad og vi bare MÅ gå ut å spise… på Batista restaurant. Helt ok, for her vi ligger er det ikke særlig hyggelig. Spaserer inn til byen (selvfølgelig i en kraftig regnbye!) og tror vi er kommet til en annen verden. En nydelig liten by, full av kanaler og parker og engelsktalene portugisere. Carl Johan og Johan operer på hjemmebane (Ålesund) med bestillinger osv, da restaurant Batista er stengt for tiden og en ny blir anbefalt. Taxien kjører oss ut til en annen bydel, Costa Nova, der husene er stripete og sandstrendene ennå hvitere., ja det er rene skjære eventyret. Og restauranten Marisqueira ”svømmer” i hummer, krabbe, reker – you name it. Maten er herlig og kvelden er uforglemmelig.

Kalenderen sier søndag den 1. oktober. Tid for forflytting. Kort etappe. Sydlig vind og sjø, stampesjø i 7 timer, men kommer oss vel gjennom nok en smal og grunn innseiling- til Figueira da Foz. Varmt og godt- innimellom regnbyene og vi blir møtt av uniformerte menn med revolveren i lomma, som vil se våre papirer. Hyggelig menn/kvinner, men litt uvandt for oss med disse våpnene. Og alt er selvfølgelig i orden. Båten fungerer utmerket. Alle formaliteter går unna i en fei og vi bare kuler’n.

Nazare – en travel liten fiskerlandsby, som nå også satser mye på turisme.

Tidlig opp i dag. Planen er en lang en ”legg”- helt til Peniche. Været er litt ustabilt, som det har vært i det siste og den etterlengtede nordavinden uteblir.

Utpå dagen blåser det opp til en kuling. Bølgene topper seg i motstrøm og motvind og turen blir meget ubehaglig. Kvinnene går ned, best og ikke se hvor høye bølgene er og hvor stort fallet er hver gang vi faller utfor en bølgekam. Og for første gang har vi ”fast sjø” over Hebe, ja, opptil flere ganger. Og kapteinen får et par herlige sjøer i nakken, som tar turen innom både rygg og rumpe, før den forsvinner nedover langs beina. Godt han er i shorts.

Planen blir forandret underveis- til Nazare og etter hele 8.5 timer og 40 n.m. er vi innenfor og trygg i marinaen til Captain Michael Hadley og hans kone Sally.

I skrivende stund- altså den 3. oktober 2006, ligger vi her i Nazare, med sol og noen små regnbyer. Morvern stryker skjorter m.m. John og Alex skifter ut et feste til manntaufot. Capt. Hadley informerer oss om vær og marinaforhold. I Peniche er det fullt, så i morgen, hvis værmeldingen holder ord, seiler vi i nordvestlig bris sørover til Cascais, nord for Lisboa. Og det blir en lang etappe- må visst opp i ”grisotta”…..

John og Alex går på fiskeauksjon. Her sitter gamle koner og yngre menn side om side på et galleri, ser på fisk- og byr på fisken med elektroniske instrumenter. Den som har det høyeste budet fra 1-10 ks. får en lapp printa ut og den blir lagt i fiskekassa. 2 yngre menn samler sammen og stuer på paller, selger for de som kjøper minst, så blir disse kassene plassert rundt om på gulvet. Deretter går de til kassakontoret og betaler sin fisk før de triller fisken ut til ventende bil på utsida av auksjonshallen. Ja, der er noen som kun kjøper noen få kilo. Dette pågår til sen kveld kl 2300. Vi få aller nådigst ta noen få bilder.

Cascais- Lisboa

Og nøyaktig kl 06.00 ringer vekkerklokka! Rett til navtex’n. Sjekker eventuelle nye meldinger, ser på himmelen, lytter til vinden… Ikke helt hva vi trodde, og skal vi prøve?

Både kapt, John og mate Alex er litt usikre. Men ”det er ingen skam og snu”- Likevel, vi fikk alle en liten tankevekker, da vi hørte på nyhetene at en spansk båt hadde forlist i innseilingen til Leixoes kvelden før. 1 mann omkommet og 1 mann savnet. Og for oss var denne innseilingen ”ingenting” i forhold til en del andre.

Vel, vi legger av gårde og har en utrivelig start. Regn og motvind- kjempebølger!! Men snart roer det seg litt. Sola kommer frem, vinden minker og bølgene blir iallfall litt mer medgjørlige. Og strømmen, da. Den er med oss hele veien og gjør at etter 9,5 t. og 66 n.m. bare glir vi elegant inn til marinaen i Cascais.

Og i kveld kuler vi’n. En god Jamison som ankerdram. Deilig rødvin til grillskiver. Nam, nam…….

Her blir vi liggende til Øystein kommer for å seile med oss over til Madeira. Det blir tirsdag morgen den 9. okt., hvis været tillater det.

Og Alex og Morvern skal besøke venner i Villa Mora, nær Faro, for så å fly over til Madeira for å seile med oss Kanariøyene.

Men det er lenge, lenge til det….

Vi vil ellers takke alle dere som har sendt hilsninger til oss i gjesteboken.Kjempe hyggelig.!!!!

KONSERNSJEF, Knut H. Hagen, min venn, kollega og styreformann døde onsdag den 27. sept., på veg heim fra forretningsreise i Kina. Det var et sjokk for meg.

Jeg har kjent Knut siden begynnelsen av 80 åra. En inspirasjon for mange. En flink mann, en engasjert politiker i sitt lokalmiljø og en god venn.

Knut var med på å bygge opp Nor-Cargo. Jeg må ærlig innrømme at det gikk hardt innpå meg da Knut Fagerli ringte meg på torsdag. Mange NC venner har kontaktet meg om dette.

Jeg føler sterkt med Kari og familien.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post5

Reisebrev 5

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:37

L’HERBAUDIERE TIL LES SABLES d’OLONNE

Søndag den 3.september har vi egg og bacon til frokost. Ikke hverdagskost/frokost, som for det meste er cornflakes m/melk/youghurt.

Vi har seilet langs hele Bretagne-kysten og neste stopp er L’Herbaudiere. Da er vi ferdig med Bretagne. Været er veldig disig og solen kjemper en forgjeves kamp for å komme gjennom. Fuktigheten er stor, men vi har en fin seilas.

L’Herbaudiere er nok en nydelig fransk småby og har en stor og fin marina. Vi er kun på gjennomreise, men damene får da seg en liten tur på markedet, som er ”bare lekkert”. Men dyrt. Kjøpte en pose med oliven, ikke stor og den kostet 190,- kr. Og dieselen da- 9,96 pr liter!!!

Mandag formiddag forlater vi dette nydelige, men steindyre paradis. I tykk tåke og med dyr diesel motrer vi oss sørover. Det er varmt, vindstille og fuktig. Men etter et par tre timer letter tåken og solen skinner og temperaturen er oppe i 30+

LES SABLES d’OLONNE

For en kjempehavn,800 båtplasser, for en herlig by- eller skal vi si to byer, da Les Sables d’Olonne ligger på den ene siden av elven og La Chaude på den andre og marinaen- Port Olona- litt i begge byene. En liten ”ferge” trafikkerer over sundet, kontinuerlig og til en pris av 7,- kr pr. pers.

I Les Sables d’Olonne ligger verftet som lager Feeling, altså hjembyen til vår Feeling 39’. John og Alex besøker verftet og de kommer tilbake med diverse ”snask”. De monterer baugspyd til vår ennå ubrukte genakker- i over 30gr varme. Selv har jeg lettere solstikk og må trå til med solhatt, litervis med vann og skygge.

Har det ellers helt supert i denne/disse franske småbyene. Godt vær til klesvask og køyene blir behørlig vasket og luftet. Ellers går vi ut og spiser på en fiskerestaurant og både vin og mat smaker helt vidunderlig.

GIJON – SPANIA

Det er tid til ny overfart, denne gangen over den berømmelig Biscaya. Vi jukser jo litt som krysser over såpass langt inne, men PC’n viser at der 240 nm. Fin vind, nord-østlig og seilene gir oss ca. 6 knop. Litt senere minker vinden og på Alex og Marits vakt tar vi den store avgjørelsen og starter motoren. Det er helt vindstille, flatt hav. En nytelse å ha nattevakt i slikt vær. Det er nesten lyst hele natten gjennom. Månen og stjernene lyser opp. Vi får en uforglemmelig soloppgang og ditto solnedgang. En drømmeoverfart, der vi seiler ca halvparten av de 40 t. den tar. Det er 24+, shorts og berrføtt. Litt rulling er det til tider, vi er på 5400 m dypt vann, bølgene fra den stor Atlanteren kommer sigende.

Vi ankommer Gijon i varmt og lett overskyet vær. Vi har det bare helt supert!! Ankerdram bestående av portvin og en bedre frokost og sola kommer gjennom. Hva vil temperaturen bli da, når den allerede er 25+ nå?

Gijon er hovedhavnen i Asturias. Den er bygd opp igjen etter at den ble fullstendig bombardert i 1936, under borgerkrigen. En del av halvøya Cerro de Santa Catalina unngikk bombardementet og går nå i ett med den ny oppbygde byen. Veldig fascinerende område, der det gamle går over i det nye.

Siden gjennoppbyggingen har byen blitt veldig sterk og er hovedhavn, en industriell og kommersiell havneby for Spanias nord kyst.

Den flotte og nye marinaen er bygd på det gamle havneområdet. I det hele tatt en veldig fin og interessant by.

John og jeg har en avstikker mens vi er i Gijon. Vi besøker ”huset” i Calle Olivia- Villa Baccalao, der Johan, Christin, Astrid, Jonas og Andreas er.

En times flytur fra Aviles, 40 km fra Gijon . Andreas og barna tok imot oss på flyplassen i Alicante. Stor gjennsynsglede for store og små. To dager, mer eller mindre i bassenget med barnebarna, var bare SÅ herlig. Ikke så verst å være sammen med de voksne, heller, der de vartet oss opp på alskens vis. Nok en vitamin-innsprøytning.

Vel heime i Hebe, ble vi møtt av blankskuret båt, nymontert toilett pumpe, nyvaskede skap og nyvasket sengetøy m.m. Ikke så verst, men vi kjenner jo Alex og Morvern og vet at de liker å være i aktivitet.

Onsdag den 13.september forlater vi denne byen som vi synes så mye om. En seilas langs den nordspanske kysten, ca 10 t og vi er i Ribaldeo. Og her må en bare være nøyaktig i sin navigering, for treffer en ikke den smale renna som leder oss under brua og inn i marinaen, havner en på sandbankene rundt.

Ribaldeos historie skriver seg tilbake til Romers tid, som en viktig handelshavn. Nå er det mest fiskeri og den er også en viktig by for landbruket omkring. På den andre siden av brua ligger et skipsverft, der mange norske fiskebåter er bygd, deriblant Andenesfisk II. Castropol heter det der og der bodde ”the better off” handelsfolkene og skipseigere. Det vises igjen den dag i dag, for husene og gatene der er så pittoreske og velstelte.

I dag skriver vi fredag den 15. september og vi er fremdeles i Ribadeo. Værutsiktene er ikke de beste. Nordvest og regnbyer, voldsom sjø og svell. Vinden er sterk nok, men det værste er den store sjøen som vokser opp. Det bryter under brua og det er lite fristende og prøve seg utenfor. Og vi er pensjonistseilere med god tid.

De som vil sende en hilsen, kan nå bruke gjesteboka. Vi har også fått oss telefonnr i Spania: +34 60 00 87 719. Enten en sms eller en prat setter vi alltid pris på!

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post4

Reisebrev 4

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:36

Sist dere hørte fra oss var vi Carlingford- denne vidunderlige lille perlen mellom to Nord-Irland og Eire. Vi feiret faktist madammens bursdag på marinaens restaurant. Kapteinen slo til med det aller beste utav både mat og vin, ja.. jeg fikk faktisk dessert…. Herlig!

DUBLIN

Det er tid for forflytting og Howth nord for Dublin er neste stopp. Vi har en fin seilas og medstrøm- herlige 7 timer. Litt kald nordavind, men sol.

Howth er bare kjempestor og er en meget velorganisert marina. Vi kaller opp ”the harbourmaster” og får fin plassering og velkomst.

Vi sykler en del og ser på området omkring. En dag var vi til Malahide. En utrolig vakker plass –(og visstnok veldig ”posh”), så full av blomster og trær, boutiquer, barer og annet ”snask”, ja, bare helt unik.

Vi tar toget til Dublin. ”Dart” heter systemet og det tar 30 min fra marinaen vår til Dublin sentrum. Dublin er herlig. Vi tar en ”hopp på- hopp av”sigthseeing buss for å få oversikt over herligheten. Besøker ”Guiness” bryggeri, et helt kvartal nesten, med historisk sus over seg.

Så hopper vi av ved ”Jamison’s Distilleri”, også et severdig stopp. Ellers nyter vi Dublins gamle (Viktoriansk) og nye arkitektur. Bare deilig å være til, og nyte Dublin som den er.

Tilbake til Howth der livet går sin vante gang med klesvask, bl.a.klubb til middag, turgåing og ett pub-besøk. Howth har noen enestående fiskebutikker, og vi handlet det vi hadde mulighet til å spise.

VI FORFLYTTER OSS TIL DUBLIN BY - 14. august 2006

Dublin Moorings ligger i hjertet av byen og ved elva Liffey. Vi møter Mathias og Miarin, et hyggelig svensk par på langtur.

Det er gåavstand til mange severdigheter og for oss en helt ideell plassering. Fra Howtht er det bare noen få nautiske mil og vi motrer av gårde i shorts og ved godt mot for å møte gode venner, som kommer fra Shetland/Aberdeen (Alex og Morvern ) og Ulsteinvik (Hilde Marie og Leiv).

S/Y Hebe er pyntet til fest, for vi har” bursdagbarn” som skal feires. Buffeen er klar, champagnen også, og vi har en hyggelig bursdagsfeiring og gjennsynsfeiring om bord.

Dagen etter doller vi oss opp for å spise på en eksklusiv restaurant i Merrion Street og sola skinner i takt med oss.

I løpet av helgen besøker vi en del severdigheter, som Trinity College, der vi ser på ”The book of Kells”, et brilliant, religiøst historisk dokument, skrevet omkring 500 år e.Kr.

Vi er i ”det lange rom”, verdens lengste bibliotek. Hele området er en opplevelse. Kultur og historie, det bare kryper inn….

Hele Dublin synes nå være full av kultur- på alle plan. Dagene bare fyker og snar vinker vi farvel til Hilde Marie og Leiv, mens vi motrer oss ut mot The East Link Quaey, der brua blir åpnet for oss.

Vi har en kjempefin seilas sørover Irskesjøen, der Arklow er neste stoppested. En havn vi ikke synes særlig om- ikke like hyggelig og vennlig som ellers vi har opplevd i Irland. Kanskje uheldige omstendigheter, men vi forlater havnen tidlig neste morgen og seiler sørover til Kilmore Quey i finfin seilvind. Der blir vi møtt av en meget vennlig og serviceminded ”havnefogd”. Blir henvist til en fin plass i marinaen og var vennligheten selv.

I Kilmore Quey (helt sør i Irland) kommer Anton Sumstad og møter oss. Vi pakker det nødvendigste og blir med Anton heim, til kone Tracy og guttene Christian og Stephan . Der har vi et par dager og lever som grever, både i det store herlige huset deres og som turister, der de kjører oss rundt i Wexford kommune og litt til. Anton og Tracy er bare så happy for å få besøk og gjør absolutt hva de kan for at vi skal se og oppleve det beste av Irland. Tusen tusen takk til hele familien.

Onsdag 23. august er vi klar for Irskesjøen igjen. Litt usikker, da meldingene ikke er 100%. Likevel, vi la av gårde på en overfart som varer 17,5 t. Litt ”humpete” er det nok, men vi er blitt vandt til litt av hvert og ble ikke sjøsyk selv da alt står på ende ved ”Land’s End”- sør-vest spissen av England. Et meget tøft område og når strøm og vind går hver sin vei, blir det ”humpete”.

FALMOUTH - CORNWALL

Men hva tåler vi vel ikke for å oppleve Falmouth, denne idylliske og nydelige sør-engelske byen i Cornwall. En by vi liker så godt at vi blir i 5 dager, både fordi den er så spesiell og fordi vinden hyler som gal, fra vest og nord-vest. Vi har det imidlertid herlig. Fredagen kommer Reidar Inselseth på besøk, kjørende fra London (Maiden Head utenfor London). Nok en kjempekoselig kveld med litt mimring fra hine hårde dager i Måløy. Neste dag har vi sigthseeing nordover til en liten by som heter Truro, (Reidar er sjåfør) med en katedral som faktisk fyller hele byen. Absolutt fantastisk!! Vi spiser lunch på Norway Inn, et ”minnesmerke” fra den tiden da norske tømmerbåter kom med tømmer til gruvene i Cornwall (tinn og leire).

VIVE LA FRANCE

Tid for overfart igjen- denne gang over den Engelske Kanal til Bretagne i Frankrike. Meget frisk bris fra nordvest og vi seiler som bare juling i 12 timer. Riktignok en del rulling, men været er så skjønt med solnedgang, måne og hundrede tusener stjerner. Så nattevakten går fort, da det er mye trafikk i separasjonssonen. Vi møter alle slag fartøy, fra krigsskip til oljeplattformer (på slep). Og mørket kommer tidlig, kl 21 og det lysner ikke før kl 06.

Ingen enkel seilas når vi nærmer oss Franskekysten, da alskens fiskeredskaper, småbåter, seilbåter, seilbrett – you name it- gjør at vi må være på vakt med alle sanser.

Likevel, å komme til småbyen og fiskelandsbyen L’Aber Vrach er et fint syn. Har en koselig dag/kveld her sammen med et svensk par Yvonne og Kenneth i SY Cikorika, men neste morgen må vi bare videre og det er tidevannet som bestemmer avgang. En nydelig morgen, men lite og ingen vind. Sola trenger gjennom en disig himmel og livet er virkelig verdt å leve.

Motor hele veien, til en liten og vakker fiskerlandby, Audriene. Den ligger opp i en kanal som er blitt gravd ut, som så mange andre småbyer. Bretagne har en heller tøff kyst. Den er grunn og det vokser fort opp med stor sjø. Store steiner stikker opp på de mest utenkelige steder og for å komme inn til havner, må en navigere nøyaktig.

Vi er kommet til 1. september og vi lengter etter varmere vær. Det gjør at vi forlater Audriene uten å utforske den nærmere. Det er kjølige netter med mye dogg, men dagene er varme og nå- vindstille. Kapteinen er konsentrert i det vi sikter oss inn i midten av den trange kanalen ut fra Audriene.

Lettskyet og ganske varmt- og VINDSTILLE. Kapteinen er noget ”forstyrret” med tanke på all dieselen som går med, men blir litt roligere når vi får sette seil- for å stabilisere og kanskje gi en halv knop….

Og sola blir varmere og varmere.

Port Louis ved storbyen Lorient er neste stopp. Vi bruker 9 timer og for det meste med motor!!!! Det er trangt og vanskelig å komme inn til den lille tunafisk landsbyen, men med kløkt og nøyaktighet går det bra her også. Vi går en tur på by’n, men ser lite folk. Det ser ut som om alle har lagt seg tidlig og det samme gjør vi.

Neste morgen, da Alex er oppe på havnekontoret for å betale marina avgiften, kryr det av folk. Det er marked og full rulle og det klokken åtte!

I dag- 2.september 2006 er vi på Belle –Ile og som navnet sier er det en nydelig øy. Er nettopp kommet i båten igjen, etter en tur på ”by’n”. Kapteinen er vel fornøyd etter å ha investert i nytt og kraftig fiskeutstyr. Vi skal bli selvforsynt med fisk nå. Det trengs, da fisk er veldig dyrt her og vi ”bare må ha det…”

Videre seilingsplan er S’Able D’Ollonie . Vi skal besøke verftet der Feelingen er bygd før vi kurser over til Spaniens land.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post3

Reisebrev 3

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:34
THROON- sør for Glascow Som sagt vinker vi farvel og på gjennsyn til Dumle-familien, i varmt somvær. Vi drar sørøstover, får etterhvert medvind og en kjempefin seilas i over 20+ . Herlig. Throon er en stor marina, tar hele 300 båter og har alle fasiliteter og ditto pris. Throon er en gammel by, en industriell friport siden 1707, med spesialiteter som skipsbygging, saltminer, jernbaneind. og sagbruk. I 1812 ble den første jernbanen for passasjerer åpen her, den føsrte i Scotland. Byen er også kjent som "the home of golf" og den har 6 fullstendige golfbaner, der Brittish Open også blir spilt. Vi blir litt skuffet over stedet. Det virker "nedsarvet" og slitt, liten aktivitet og lite folk i gatene.Imidlertid er det fullt av folk på resauranten i marinaen og som er veldig bra. Der "feirer" vi at vi har vært ute i nøyaktig 1 mnd- det er nemlig den 27.juli. BANGOR- ved innløpet til Belfast. Været har skiftet. Det er fortsatt varmt, men helt vindstille og tåke. Så turen sørover Firth of Clyde går for motor og radar.En hel dag med diesel. John er fra seg..... Det er hele 68 nm ned til Bangor marina og selv om klokka er over 21, står Ina og Øyvinn og viser oss plass og tar tauene. Dumle ligger der fortsatt og jammen er ikke Air d'ete der også. Nytt Feelingtreff. Fine dager i Bangor. En aldeles utmerket marine og helt inne i "byen". Ja, hva gjør vi så her, mens vi venter på at kulingmeldingene skal ta slutt og vinden skal snu? Koser oss. Går tur. Far tar opp verktøykassa ca. 5 ganger daglig og mor bytter på ting og tang, fra et skap til et annet... Mandag 31. juli "gjør" Elisabeth,Ina og Marit byen Belfast.Mye regn gjør at det kunne vært koseligere, men vi får da besøkt LAGAN WIEV, et turistsenter med billed display, video og mye, mye info om Titanic, og med verftet der datidens største passasjerskip ble bygd rett ved siden av. Litt vemodig..... Tirsdagen går med til frisør, optiker, Dumlefam. på middag med god gammeldags klubb, ja, dagene bare fyker... Og det blåser og blåser, men endelig på torsdag 3. aug. skinner sola og vinden har snudd- til KALD nordavind. ISLE OF MAN- Port St. Mary Vi seiler som bare juling ned til et sted som heter Ardglass, for å gjøre turen over Irskesjøen litt kortere. Sjøen er litt rotete etter så mange dager med vind, og i Ardglass står Michel (Air d'ete) og "anviser" plass. Michel er en liten guru bl.a. med programvare og Hebe får lagt inn nok et program- flo og fjæretabell for hele verden. Ginette og Michel møter vi kanskje igjen i sept.- i l'Aber Wrac nord for Brest i Frankrike. Neste morgen er grå og vindstille. Blir det nok en motortur over "sundet"-Irskesjøen? Nei, heldigvis får vi litt vind og senere litt mer og får en fin fin seilas, med god hjelp av tidevannet. Det er 6 meters forskjell på flo og fjære der, så vi legger oss i en bøye, som myndighetene har lagt ut for besøkende båter. Herlig og rolig seilas, opphold 17+ og snart regn?? Nei,da - neste morgen, lørdag 5.aug. våkner vi til lettskyet og etterhvert varm og fin dag. Vi besøker byen Port St. Mary, en koselig liten by, der Alfred's pub blir vårt møtested med øyas befolklning. Pratsomme, vennlige mennesker. Vi møter igjen Mike og Brenda, som vi "sluset" sammen med i Crinnan Canal. De inviterer oss hjem til en kopp te, de kjører oss rundt øya, fra Post St. Mary til Port Erin til Peel, Douglas og Casteltown og tilbake til utgangspunktet. Det er så nydelig og frodig, blomster og trær lukter så godt, ja det føles nesten tropisk. Vil gjerne komme tilbake til Peel, en fantastisk liten by. På Isle of Man lever folket i takt med naturkreftene, med flo og fjære og med havet så nært innpå seg. Vi har også lært mye om det etterhvert. "Fear not the sea, but respect her always". Mandag 7. august var vi nok en gang på vei over "sundet"- på vei tilbake til Irland. En kjempeseilas i frisk vind og enda friskere strøm ,som var med oss, selvfølgelig. Kapteinen har reknestykket klart før start og til nå har madammen sluppet å stå opp i "grisotta" hver gang vi skal forflytte oss, takket være strømmen...(måtte det bare vare..) Men nordavind og strøm gjør sjøen litt "humpete", så vi fikk da vasket oss litt. CARLINGFORD For en nydelig innseiling til Carlingford; Nord-Irland til styrbord og republikken Irland til babord. Her likte the Norseman seg også.De fikk bygd ett slott som vi ser ruinene av. Vikingene likte seg også og kalte området "the Fjord Carlinn". De hadde heldigvis evne til å se hvor vakkert dette landskapet var og er. Tirsdagen sykler vi- endelig i shorts igjen- til byen Carlingford, så pittoresk og fylt med blomsterkasser,i vinduer, butikker, ja, absolutt overalt. En fin sykkeltur langs flotte og store velstelte hus. Enorm golfbane eller baner. Selve "byen" helt konge! Har en lett lunch og en pint på "JP'"s pub, en eldgammel bar, også kjent for sine delikate østers. Været blir litt gråere og vel heime i Hebe blir det rett og slett survær og regn. Men vi har det tørt og varmt, ja, vi koser oss fortsatt.

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post2

Reisebrev 2

Reisebrev 2006Posted by Marit Oksholen 22 Apr, 2008 18:32
2. REISEBREV Søndag 9. juli; Farewell Stromness. Litt grått til å begynne med, men det klarner opp og østavinden kommer som bestilt, selv om den er svak. Nok en nydelig overfart, rolig sjø, lettskyet og mildt. Middagen blir servert i det vi runder Cape Wrath (Scotland's nordvestligst punkt og kjent for sine "vrede"). Heller uvanlig med bespisning i dette farvannet, men lammesteken, nypoteter, gullrøtter og blomkål smaker fortreffelig denne dagen.
Vi får også med oss slutten på VM- fotball, da TV'en viste de klareste bilder av straffespark konkurransen mellom Italia og Frankrike- og det ute i havet!
Fine dager i Stornoway, trass i vind med både kuling og storm's styrke. Meldingene hagler inn på vår navtex værmaskin, men vi leiger bil og drar på sigthseeing, fisker (dårlig med fisk), tar noen pubrunder, ja rett og slett "kuler'n". Onsdag den 12. juli kommer høytrykket som var lovet og vi klargjør båten til overfart neste morgen. Kl 11 den 13. juli krysser vi the Minch, nok en gang, men mot øst og fastlandet (Scotland). Bare "govære", lettskyet og vindstille!! Utrolig- etter 3 dager med hylende vest og sørvestlig vind.
Etter 8 t. seilas, legger vi til i marinaen i Kyle, rett ved brua som knytter øya Skye til fastlandet (Scotland). Helt vindstille. Blankt og skinnende hav og en solnedgang som kan ta pusten fra en. Bare knotten surrer
og biter.....
Neste morgen tar vi avskjed med Alex, som reiser hjem til tre brylupp og ditto taler. Vi takker så mye for god hjelp, godt selskap og vet vi skal møtes igjen om ca, 1 mnd, da også med fruen Morvern. Begge skal være med oss videre fra 16. august, på ubestemt tid.... Paps og jeg er alene og skal besøke kysten av Scotland- sørover.. Herlige Scotland, med sine grønnkledde koller og fjell- og massevis av gamle slott som dukker opp som troll av eske. Du kan ikke få nok av dette frodige landskapet, av luktene fra de mange slags planter og trær. Omgivelsene dufter av tradisjoner, kulturen bare ER rundt deg hele tiden, du ånder den inn med sjelen så vel som pusten. Historie bare "kryper" inn i huden og sinnet og du blir glad, frisk og avslappet. Hebe forlater øya Skye fredag den 14. juli. Alex hopper av og skal hjem til Shetland. Tidlig- i frisk morgendogg og sol. Kaldt, men snart blir det varmere i luften og til og med litt vind, slik at vi får luftet seilene før Tobermory dukker opp. En unik liten pittoresk "by" med de mest delikate pastellfarger på husene. De ligger som en krans rundt viken og havnen, med gamle bygninger innimellom og bakom. Vi har vært her to ganger tidligere, men vi bare MÅTTE tilbake. Og det ble pannekaker til middag- det er jo fredag. Deilige dager i Tobermory. Fint vær, litt turgåing, litt vedlikeholdsarbeid og ellers dagligdagse ting. Vi møter mange hyggelige mennesker, nye "venner"- et godt liv. Neste mål er Oban, bare 24 mil sørover og vi får litt nordavind og har en herlig seilas nedover Soud of Mull. Skodda ligger og kjemper med sola, men sola måtte gi opp. Det er likevel varmt og godt. Unnavinden er jo den beste av alle! Sommeren er kommet for fullt og vi har varme og late dager i Oban-området. Det er omkring 30+ grader og livet er ikke bare godt, men også varmt. Den 19. juli drar vi igjen sørover, bare noen få nautiske mil vi besøker Croabh (uttales Kreuw). En nydelig, ren og koselig plass. Men dyrt er det å ligge i disse flotte marinaene. Det er nok ikke gratis å bygge slike anlegg, nei. Vi har en regnskyll eller to, men fortsatt varmt- over 20+. Crinnan kanalen er neste mål og den 20. juli starter vi å sluse opp denne lille, gammeldagse kanalen. Den er bygget 1793-1801 med noen endringer i 1816 og noen større sluser til sjøsida ble bygget 1930 og 1932. En kulturopplevelse (vet det, for vi har vært her før), men denne gangen også litt av et "slit". Hebe er vokst til 39' og er blitt stor pike. Da er de ikke alltid like god å styre disse damene og med et mannskap på to, ble det litt stress for matrosen, nemlig meg. Men far holder jo hodet kaldt og vi kom gjennom 8 sluser denne dagen. Kanalen består av 15 sluser og 7 broer. Alle er manuelle og båtmannskapene må gjøre mesteparten av jobben selv. Noe frivillig, men også ufrivillig, da slusemannskapet ikke er der.... Men vi trenger mosjon og det ble det til gangs denne dagen. Så endelig- kl 17.00 stengte de for dagen og gjett om vi fortjente en ankerdram?!? Sola skinner, det er klubb til middag og jammen får vi ikke en liten akkevitt- for fordøyelsen's skyld. Våkner så midt på natten av at regnet høljer ned. Lyn og torden. Og dagen etter nokså grå og disig, med mygg, mygg og atter mygg. Men vi sluser da ned et par porter til og legger oss til ved sluse 5. Nydelig vær og vi sykler og sykler, frem og tilbake hele kanalen lang. Den er 14 km og passende stigning for gammelt folk. Herlig. Så får vi Feeling-besøk. Det er to Feelinger som vår i Norge, vi har avtale om å forsøke og møtes underveis. "DUMLE" skal til Karibien i slutten av november. Se www.dumletur.com En herlig familie på fem, tre barn i alderen 4-8 år. Vi er i lag i tre dager. Det kommer også en annen Feeling 36 ft. fra Canada og legger seg på samme brygge som oss. Det ble Feeling-treff, ja. Og det bir et koselig treff, og vi utvekslet mange gode råd og erfaringer. Fin fine dager i Carnbaan, som det heter her ved 5. sluse. Men havet lokker og mandag den 24.juli er vi igjen ved "kysten", dvs Sound of Bute. Nydelige omgivelser og lett seilvind, iallefall prøver vi seilene. En kort tur i dag, til Tarbert. Nok en koselig liten by, der "sentrum" ligger i en bukt , omkranset av hus og forretninger, en ruin av et slott og en gammel og særegen kirke. S/y Hebe og s/y Dumle seiler nå sammen og har fine opplevelser. Spesielt mandag kveld da makrellen stimet mot Dumle og Øyvinn (rogalending og makrellgal) fisket til stor jubel for alle, store som små. Middagen var berget for morgendagen; grillet makrell og nypoteter. Vel, det var to som fikk dispensasjon (John og Elisabeth) - fy!! Etter Tarbert legger S/Y Dumle kursen mot Irland og Bangor (v/Belfast). S/y Hebe drar til Troon- v/Ayr, men vi møter dem nok igjen senere. Neste brev vil komme fra Irland eller Isle of Man. Hvem vet..... Vi har det kjempebra!

  • Comments(0)//blogg.sy-hebe.com/#post1